Få Storbritannia tilbake til EFTA

19. juni startet de formelle artikkel 50-forhandlingene mellom Storbrritannia og EU, utmeldelsen av EU er i gang. Veien videre for britisk handel vil bli spennende og her åpner det seg mange muligheter for Storbritannia, men også Norge!

Norge kan ikke stå passivt å se på at EU og Storbritannia forhandler uten å lage en klar plan for hvordan vi skal sikre våre norske interesser. Det har blitt opprettet kontakt på embetsnivå både i Brüssel og London for å følge prosessen tett. Regjeringa har sagt at vi må vente å se hva slags overgangsavtale EU eventuelt får med Storbritannia, og om mulig bli en del av den. Dette er på ingen måte nok. Norge er ikke medlem i EU og vi har en selvstendig handelspolitikk. Vi må vi ta saken i egne hender.

Jeg mener opplagt at målet må være at Storbritannia trer inn i EFTA. Enten som fullverdig medlem eller assosiert medlem. Det er mange ting som taler for britisk EFTA-medlemskap, men veien dit kan, og bør ta tid. Ut i fra hensynet til at Storbritannia nå skal for første gang på flere tiår utforme sin egen handelspolitikk tror jeg veien til EFTA burde starte med assosiert medlemskap. Da har vi fleksibiliteten som trengs for at alle parter skal bli komfortable med den nye konstellasjonen.

Finland var assosiert medlem i en årrekke hvor man med pragmatisme og kløkt fikk samarbeidet til å gå knirkefritt. De ble gitt en plass ved institusjonene og ved bordet når handelspolitikken ble utformet. Uten stemmerett greide man likevel å ivareta alle parter. Denne modellen er i mine øyne den beste modellen for alle parter. Det handler om at Storbritannia skal bli trygge på å gå inn noe nytt handelssamarbeid uten at det skal skape kontroverser.

EFTA har et omfattende handelsnettverk med land over hele verden. Som assosiert medlem kan Storbritannia tiltre disse handelsavtalene på premissene som allerede ligger der. Hvis Storbritannia vil lage egne handelsavtaler med andre land på egenhånd, og samtidig sikre omfattende handel med EFTA, kan de fint gjøre det innenfor rammene til EFTA. I motsetning til EU som er overnasjonalt er EFTA mellomstatlig, og alle har full suverenitet innenfor handelspolitikken.

EFTA er Storbritannias tredje største eksportmarked og Storbritannia er Norges største eksportmarked. All sunn fornuft tilsier at vi bør gå for denne modellen. Regjeringa har gått fra være negative til å si at de vil “ha en åpen holdning” om dette skulle bli en problemstilling. Her burde vært tydelige på at det vil være den beste løsninga. Det har blitt nevnt fra regjeringshold at vi har forskjellige interesser innenfor landbruk. Det er helt riktig, men landbruk er holdt utenfor. EFTA regulerer handel med industrivarer og tjenester, ikke landbruk. Samtidig er det ganske komisk å høre at de samme kreftene som vil inn i EU, hvor landbruket vil lide en sakte død på EUs alter, vil bruke landbruksinteresser som argument mot britisk EFTA-medlemskap.

Når britisk EFTA-medlemskap vil vise seg å bli en suksess, er dettte EUs og ja-kreftenes store mareritt. Da har man  funnet oppskrifta hvordan man forlater EU og sikrer handel med flere land i Europa, og ikke minst handel med resten av verden. La oss vise at det går å utvide frihandelsforbundet EFTA, hvor alle opptrer som likemenn og samarbeider på like premisser.