Atomkraft og EU

Hva er EU sin politikk på feltet atomkraft?

Atomkraft og EU

Forfatter: Oppdatert av Kunnskapsutvalet 2006-07, basert på tekst av Kjersti Album, NtEU.

Last ned faktaarket som word-dokument

Sist endret: 11. januar 2007

Innledning

Til tross for store miljø- og sikkerhetsproblemer knyttet til atomkraft, holder EU fast på Euratom-traktaten, som fremmer atomkraft. Den nye energistrategien til EU vil kunne føre til utbygging av mer atomkraft.

Atomkraft er usikkert og miljøfiendtlig

Risikoen for ulykker vil alltid være tilstede, også i nye og «vestlige» reaktorer. Dette så vi blant annet i Sverige sommeren 2006, da flere sikkerhetssystemer sviktet. Selv om sannsynligheten for ulykker ved atomanlegg er svært liten, kan konsekvensene dersom noe alvorlig skulle skje, bli enorme. Norge sliter fortsatt med ettervirkninger etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, mens befolkningen nærmere ulykken har overhyppighet av ulike kreftformer.

Atomindustriens avfallsproblem har aldri blitt løst. Deler av det radioaktive avfallet må holdes isolert fra mennesker og natur i flere hundre tusen år. Tidsperspektivet er langt, går vi like langt tilbake i tid har Norge opplevd to istider. Selv små mengder radioaktivt avfall kan være svært skadelige dersom de lekker ut av lagrene, så de tekniske utfordringene er store. Tidsperspektivet gir også utfordringer knyttet til samfunnsstruktur og -endringer.

Avfallsproblemet blir stadig større etter hvert som første generasjons kraftverk nå legges ned, og nye bygges opp. Jo flere atomkraftverk som bygges, og jo lengre eksisterende kraftverk drives, dess mer avfall produseres. Problemene etterlates til senere generasjoner. Det var store planer om atomkraft i Norge på 50- og 60-tallet, men den folkelige skepsisen ble etter hvert for stor, og Stortinget sa nei til atomkraftplaner i 1974 og 1980. Norsk politikk er i dag tydelig mot atomkraft, og det er ingen reell debatt om bygging i dag. Olje- og Energidepartementet henviste til disse gamle vedtakene da de sa nei til en søknad om å bygge atomkraftverk i Norge i 2006.

Ny vår for atomkraften?

Atomindustrien i EU har slitt med skepsis blant politikere og befolkning i mange år, og klimadebatten kom beleilig. Nå brukes argumenter om drivhuseffekten som støtte til atomkraft. Også enkelte miljøvernere ser atomkraft som et nødvendig onde i kampen mot de farlige klimaendringene. Samtidig bidrar også atomkraft til klimautslipp, dersom vi inkluderer utvinning og anrikning av uran, samt transport i regnestykket. Slike utslipp er mer spredt og dermed vanskeligere å samle og håndtere, enn for eksempel utslipp fra gass- eller kullkraftverk.

EU sin energistrategi, som ble lagt fram januar 2007, gjør det vanskeligere å bygge ut gasskraft eller kullkraft. Det er positivt for miljøet, men virkningen kan bli at flere atomreaktorer bygges ut. Kommisjonen advarer alle land mot å legge ned atomkraftverk, fordi det kan øke avhengigheten av utenlandske energikilder og kullkraft[1]. For framtida kan EU komma til å hidnre land som sVerige i å stenge ned atomkraftverk de sjøl vil stenge ned[2].

Thorium?

Enkelte forskere har lansert thorium-reaktorer som en mulig «løsning». Thorium har flere sikkerhetsmessige fordeler i forhold til dagens atomreaktorer, men er fortsatt på eksperimentstadiet. Ingen land har hittil villet finansiere en prøvereaktor i full størrelse, og mye står dermed uavklart. Et viktig spørsmål er om vi har tid og råd til å utvikle thorium-reaktorer, eller om det er bedre å satse på tilgjengelige og miljøvennlige energiformer.

EUs atomkraftpolitikk

Traktaten som etablerer the European Atomic Energy Community (Euratom) ble undertegnet i Roma i 1957 på samme dag som EEC-traktaten, og var altså en viktig del av grunnlaget for EU. Euratom-traktaten har en eksplisitt pro-atom holdning. Euratom-traktaten etablerer EU-kommisjonen som overnasjonal tilsynsmyndighet på tre områder: strålevern, tilgang til fissilt materiale og atomsikkerhet. Noen EU-normer på strålevernområdet finnes, men Euratom-traktaten har ingen spesifikke regler for driftssikkerhet på atomkraftverk og lagring av atomavfall. EU-kommisjonen har arbeidet for å få til felles regler på dette området, uten at noe er vedtatt så langt.

Samtidig måtte Litauen godta å stenge sine to Tsjernobyl-type atomreaktorer som betingelse for å få bli med i EU, og i EUs energidialog med Russland har ulike sikkerhets- og miljøstandarder så langt bremset for storstilt krafthandel. Det er imidlertid ikke klart hvor mye slike standpunkter vil forplikte i framtiden.

EU-landenes produksjon av atomkraft styres nasjonalt, noe som viser seg tydelig i spennvidden i politikken. Frankrike får nesten 80 % av sin stasjonære energi fra atomkraft og ønsker å bygge ut mer, mens Østerrike er kanskje Europas mest atomkraftkritiske stat. Dette er noe av bakgrunnen for at det har vist seg svært vanskelig å lage felles regler for atomsikkerhet.

EU fremmer atomkraft gjennom Euratom

Den foreslåtte grunnlovtraktaten kombinerer alle de tidligere EU-traktatene unntatt Euratom-traktaten, som vil fortsette å gjelde ved siden av grunnloven. EUs grunnleggende lov vil altså baseres på to Roma-traktater. Dermed opprettholdes en direkte pro-atom holdning, og den effektive grunnloven vil altså være atomkraftvennlig. Euratom-traktaten er ikke reformert, verken i EUs grunnlovsarbeid eller tidligere. Euratom-traktaten går ikke ut på dato slik som kull- og ståltraktaten gjorde i 2002. Planen for 2007 –11 er å bruke 30 mrd danske kroner på dette. Pengene hentes fra medlemslandet. For eksempel må antiatomkraft-landet Danmark betale 90 millioner i året.