EØS og ESA – struktur og beslutningsprosesser
Hvordan blir beslutningene i EØS tatt?
Last ned faktaarket som word-dokument
Innledning
EØS er en avtale mellom noen EFTA-land (alle utenom Sveits) og EU. Avtalen innebærer av vi er en del av EUs indre marked, på de områdene hvor avtalen gjelder. Avtalen ble signert av Norge i 1992. For EØS avtalen gjelder de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital. Avtalen bygger på felles regler for godkjenning av produkter, statsstøtte og forbyr toll, straffetoll og handelsbegrensinger. Norge, Island og Liechtenstein (medlemmer av EFTA) er forpliktet til selv å kontrollere at vår del av avtalen overholdes. Dette gjøres gjennom ESA, EFTAs overvåkningsorgan, og i siste instans EFTA domstolen. EU er tilsvarende forpliktet til å sørge for at våre rettigheter blir opprettholdt i EU. Avtalen inkluderer ikke landbruk, fiskerier, og avtaler med andre land utenfor EØS-området, men den innbefatter også et utstrakt samarbeid innenfor utdanning og forskning.Struktur og beslutningsprosess
Når en ny regel/direktiv skal vedtas i EØS er det flere ting som skjer. Først diskuterer eksperter fra alle EØS-land forslag til nye regler. Også Norske eksperter er med i denne fasen. Etter at ekspertene har diskutert seg fram til et forslag vedtar Europakommisjonen disse forlagene og sender dem til diskusjon i ministerrådet, hvor EU-landene diskuterer i undergrupper. I disse to leddene har Norge ingen formell representasjon, men er med i det uformelle spillet. Når diskusjonen er ferdig, vedtas reglene i EU-parlamentet og i ministerrådet. Etter dette forhandler Norge, Island og Liechtenstein med EU om hvordan reglene best kan implementeres i EØS. I Norge er det nå tid for regjering og Storting å ta stilling til hvorvidt vi skal legge ned veto mot forslaget. Imidlertid har det aldri skjedd at Norge har lagt ned veto. Gitt at vi ikke legger ned veto, implementeres reglene fra EØS i norsk lovverk med lov- og forskriftsvedtak. Det vil si at vi adopterer EU sine lover.ESA
ESA er det organet som har ansvar for å se til at Norge, Island og Liechtenstein overholder sin del av EØS-avtalen, altså at vi respekterer og følger reglene for EUs indre marked på de områdene hvor vi deltar. ESA er lokalisert i Brussel, og styres av et kollegium på tre personer, en fra hvert av de deltakende EFTA-landene. ESA legger vekt på konkurransevridning, på den frie flyten og på EUs direktiver i sitt virke. I tillegg til de tre medlemmene av kollegiet, har ESA også fagstaber. Den totale mengden folk som jobber i ESA er 49. I Norge har vi merket ESAs kraft både når det gjelder press for å implementere regler fra EU, og når det gjelder deres tolkninger av de fire frihetene. Differensiert arbeidsgiveravgift og hjemfallsretten er bare to eksempler på dette – det finnes mange flere. Når ESA mener at en norsk lov eller en politikk som føres i Norge bryter med EØS-avtalen, sender de et brev til den norske regjeringa. Regjeringa kan så enten ta initiativ til å endre loven/politikken, eller sende svarbrev til ESA hvor de argumenterer for at dette ikke er i strid med EØS. Om regjeringen ikke bøyer av for ESA, kan ESA ta saken til EFTA-domstolen, hvor det blir avgjort.EFTA
EFTA står for europeisk frihandelsforbund (European Free Trade Association), og består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Av disse er tre medlemmer av EØS, mens Sveits har organisert seg på en annen måte. EFTA har sitt hovedkvarter i Geneve, og den norske delegasjonen dit har som hovedmålsetning å kjempe for norske interesser i EFTA-sammenhenger. Den norske ambassadøren til WTO er den samme som møter i EFTAs råd, som er det høyeste organet i organisasjonen. EFTA ble grunnlagt i 1960 av flere industriland i Europa, også Norge. Organisasjonen ble dannet fordi disse landene ikke ønsket å slutte seg til datidens EU. Det er mange forskjeller mellom EFTA og EU, den viktigste er at EU er en tollunion med felles ytre grense, mens EFTA er et frihandelsforbund, hvor hvert medlem beholder sin nasjonale handelspolitikk mot andre land. EFTA er en mellomstatlig avtale, mens EU er overstatlig.EFTA er organisert slik:
EFTA-rådet er høyeste organ, og møtes regelmessig i Geneve. Formannskapet går på omgang mellom EFTAS medlemsland, og varer i seks måneder. EFTAS faste komite er det styrende organ i EFTA for samarbeidet om EØS-saker. Komiteen møtes vanligvis en gang i måneden. EFTA-sekreteriatet har sitt hovedkvarter i Geneve, men er representert i Brussel, hvor kontoret har ansvaret for samarbeidet med EU. ESA ligger i Brussel, mens EFTA-domstolen er lagt til Luxembourg.Avslutning
EØS-avtalen er lagt opp slik at Norge har muligheter til påvirkning i den aller første, og i den aller siste fasen av beslutningsprosessen. Vi har eksperter i komiteene som foreslår sakene, og vi har reservasjonsmuligheter senere i prosessen. Det er imidlertid slik at Norge ikke alltid forholder seg til EØS-saker så profesjonelt som vi burde – et faktum som sist ble slått fast av riksrevisjonen. I revisjonens rapport slås det fast at Norge i en del år har forspilt sine muligheter til påvirkning mot EU i EØS-saker.I EFTA har Norge også mye innflytelse, og vi hadde for ikke så lenge siden formannskapet, noe som ikke ble kommunisert ut til folk i Norge.
Ressurser
Utenriksdepartementets sider om EØS avtalen:http://odin.dep.no/ud/norsk/tema/europapolitikk/eos/bn.htmlESAs hjemmesiderhttp://www.eftasurv.int/about/#_Toc14063970EFTAs hjemmesiderSkrevet av Amund Vik, sist endet 22. mars 2006