Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

Ramunas Gudas fra Litauen var 21 år da han skadet seg stygt på en byggeplass i Bærum i 2013. Så fort han var i stand til å forlate sykehuset, sørget arbeidsgiveren for utskrivning og hjemreise. Før noen begynte å melde ulykken og skaden til Arbeidstilsynet og NAV. Det nok nesten ett år for de som ville hjelpe han å finne ut hva han het og hvor han bodde. Og dermed ville han vel få erstatning?

I Norge har vi lovbestemt yrkesskadeforsikring. Men arbeidsgiveren hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring. Det så likevel ikke håpløst ut, for daværende arbeidsminister Robert Eriksson sa følgende i Stortingets spørretime i 2014:

«Med hensyn til oppfølging av arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, har jeg innhentet informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet, som er rette fagdepartement på området. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring følger av yrkesskadeforsikringsloven. Plikten påhviler i utgangspunktet arbeidsgiver. Yrkesskadeforsikringsloven er en privatrettslig lov, og det er ingen offentlig myndighet som har som oppgave spesielt å påse at plikten til å tegne yrkesskadeforsikring overholdes. Skadelidte arbeidstakere er imidlertid sikret ved lovens § 7 som bestemmer at dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig i tilfeller der det skulle ha vært tegnet yrkesskadeforsikring, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Er det utbetalt forsikring etter denne bestemmelsen, kan forsikringsgiverne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring er for øvrig sanksjonert med straff.»

Dermed ble saken meldt til de som i fellesskap skulle dekke arbeidstakerens tap. Da begynte problemene for alvor. Og problemet het EØS-avtalen. Forsikringsselskapene hadde funnet fram til EUs trygdeforordning 883/2009 og gjennomføringsforordningen 987/2009. De slår fast at en arbeider bare skal omfattes av ett lands trygdebestemmelser. Hvis man er utsendt arbeidstaker fra Litauen, så er det Litauens trygdebestemmelser som regler.

Ramunas Gudas_Martin Kirknes krediteres3
Ramunas Gudas var 21 år da han havnet i en stygg arbeidsulykke. Foto: Martin Kirknes/ lomedia/ heis.no

Men kravet var ikke at Ramunas skulle få trygd. Kravet var at han skulle få yrkesskadeerstatning. Hvordan henger dette sammen?

Jo, norske politikere forsøker ofte å være flinkest i EU-klassen selv om vi ikke er medlem. De har knyttet retten til yrkesskadeerstatning til EUs trygdeforordning. Hvis du anses å være omfattet av et annet lands trygdebestemmelser, så mister du samtidig tryggheten som ligger i at Norge har lovbestemt yrkesskadeforsikring. Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land.

I tre år har det nå vært professor- og advokatmat om Ramunas var omfattet av norsk eller litauisk trygdebestemmelser på ulykkesdagen. Utfallet vil avgjøre om han får en erstatning som kan dekke hans livsbehold fram til pensjonsalder, eller om kravet blir avvist, og han og familien må leve i fattigdom hele livet.

Slik er virkeligheten for mange som skaper verdier på norske byggeplasser. De er underbetalt, og blir ofte satt til det farligste arbeidet. Arbeidsgiveren kan vise til EØS-avtalen, og nekte å tegne yrkesskadeforsikring. Hvem har råd til tre år med advokat for å bestride det? Dermed risikerer man å ende opp som arbeidsuføre og uten erstatning.

Flere representanter for fagbevegelsen har lagt fram krav til Justisdepartementet om en regelendring, slik at alle som arbeider i Norge skal omfattes av lovbestemt yrkesskadeforsikring, uansett nasjonalitet. Kravet ble avslått.

Les også

- Heismontørene klager på Ramunas-henleggelse (ekstern lenke)

- Ny siktelse tatt ut før saken om Ramunas Gudas blir foreldet (ekstern lenke)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-elefanten i rommet

21. aug. 2018

Den siste tiden har vi kunne lese om hvordan kriminelle nettverk har slått seg opp i deler av norsk bygge- og renholdsbransje. Arbeidslivskriminalitet har blitt et så alvorlig samfunnsproblem at regjeringen har vedtatt en egen strategi og lover økt innsats mot bakmenn og nettverk. Ingen ser imidlertid ut til å ville stille spørsmålstegn med den store elefanten i rommet: nemlig EØS-avtalens arbeidslivsbestemmelser om fri flyt.

Et solidarisk Europa- uten EU

31. juli 2018

Min drøm er et Europa der pengeseddelen må vike for stemmeseddelen. Et Europa der arbeidsfolk får lønn som fortjent. Et Europa der folket, ikke byråkratene og toppolitikerne i Brussel, er de som bestemmer. I dag står EU og EØS i veien for et slikt samfunn

Økt vetovilje i Ap

21. juli 2018

Mye tyder på at vi i fremtiden kommer til å se et Arbeiderparti som i langt større grad tør å stå opp mot EU.

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.

Vi håper på et grønt nei til EU

11. juni 2018

Forrige uke møtte vi internasjonal kontakt i Grønn Ungdom, Teodor Bruu, for å diskutere hva GU burde mene om norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen og jernbanepakke IV. Vi mener at det finnes mange gode grunner for at Grønn Ungdom burde tilslutte seg samtlige andre ungdomspartier i Norge (med unntak av Unge Høyre og Unge Venstre) og si nei til norsk EU-medlemskap.

Hva er EFTA?

22. mai 2018

I 1960 signerte syv europeiske land en handelstraktat med mål om å etablere fri handel blant vesteuropeiske land uten overnasjonal styring. Norge, sammen Østerrike, Sveits, Sverige, Danmark og Portugal fulgte Storbritannia i det som var deres alternativ for samhandel og samarbeid mellom kapitalistiske land i Europa under den kalde krigen. Denne traktaten dannet grunnlaget for organisasjonen, hvis akronym den deler, det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA).

EUs finanstilsyn får mer makt

04. mai 2018

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.

Ungdom mot EU feiret 1. mai med lokførerne

02. mai 2018

På arbeidernes dag 1. mai gikk Ungdom Mot EU i tog med lokførerne.

Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

26. april 2018

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.

EØS bryter ned de ordnede forholdene i arbeidslivet

20. april 2018

EØS-avtalen går i dag inn på områder som den i utgangspunktet aldri var ment å omhandle da den ble signert, for eksempel arbeidslivspolitikk. Gjennom de siste årene har vi tatt inn flere EU-direktiver som griper direkte inn i arbeidslivspolitikken. Trenden er at de ordnede forholdene må vike for å sikre fri konkurranse.

Snøkrabbesaken – delikatesse til besvær

19. april 2018

I EØS-avtalen mellom Norge og EU er handel med fiskeri- og landbruksprodukter regulert i egne avsnitt som det forhandles om hvert år eller annethvert år. Norge har en bilateral fiskeriavtale med EU fra 1980, og samarbeidet ble utvidet ved inngåelsen av EØS i 1992.