Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

Ramunas Gudas fra Litauen var 21 år da han skadet seg stygt på en byggeplass i Bærum i 2013. Så fort han var i stand til å forlate sykehuset, sørget arbeidsgiveren for utskrivning og hjemreise. Før noen begynte å melde ulykken og skaden til Arbeidstilsynet og NAV. Det nok nesten ett år for de som ville hjelpe han å finne ut hva han het og hvor han bodde. Og dermed ville han vel få erstatning?

I Norge har vi lovbestemt yrkesskadeforsikring. Men arbeidsgiveren hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring. Det så likevel ikke håpløst ut, for daværende arbeidsminister Robert Eriksson sa følgende i Stortingets spørretime i 2014:

«Med hensyn til oppfølging av arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, har jeg innhentet informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet, som er rette fagdepartement på området. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring følger av yrkesskadeforsikringsloven. Plikten påhviler i utgangspunktet arbeidsgiver. Yrkesskadeforsikringsloven er en privatrettslig lov, og det er ingen offentlig myndighet som har som oppgave spesielt å påse at plikten til å tegne yrkesskadeforsikring overholdes. Skadelidte arbeidstakere er imidlertid sikret ved lovens § 7 som bestemmer at dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig i tilfeller der det skulle ha vært tegnet yrkesskadeforsikring, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Er det utbetalt forsikring etter denne bestemmelsen, kan forsikringsgiverne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring er for øvrig sanksjonert med straff.»

Dermed ble saken meldt til de som i fellesskap skulle dekke arbeidstakerens tap. Da begynte problemene for alvor. Og problemet het EØS-avtalen. Forsikringsselskapene hadde funnet fram til EUs trygdeforordning 883/2009 og gjennomføringsforordningen 987/2009. De slår fast at en arbeider bare skal omfattes av ett lands trygdebestemmelser. Hvis man er utsendt arbeidstaker fra Litauen, så er det Litauens trygdebestemmelser som regler.

Ramunas Gudas_Martin Kirknes krediteres3
Ramunas Gudas var 21 år da han havnet i en stygg arbeidsulykke. Foto: Martin Kirknes/ lomedia/ heis.no

Men kravet var ikke at Ramunas skulle få trygd. Kravet var at han skulle få yrkesskadeerstatning. Hvordan henger dette sammen?

Jo, norske politikere forsøker ofte å være flinkest i EU-klassen selv om vi ikke er medlem. De har knyttet retten til yrkesskadeerstatning til EUs trygdeforordning. Hvis du anses å være omfattet av et annet lands trygdebestemmelser, så mister du samtidig tryggheten som ligger i at Norge har lovbestemt yrkesskadeforsikring. Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land.

I tre år har det nå vært professor- og advokatmat om Ramunas var omfattet av norsk eller litauisk trygdebestemmelser på ulykkesdagen. Utfallet vil avgjøre om han får en erstatning som kan dekke hans livsbehold fram til pensjonsalder, eller om kravet blir avvist, og han og familien må leve i fattigdom hele livet.

Slik er virkeligheten for mange som skaper verdier på norske byggeplasser. De er underbetalt, og blir ofte satt til det farligste arbeidet. Arbeidsgiveren kan vise til EØS-avtalen, og nekte å tegne yrkesskadeforsikring. Hvem har råd til tre år med advokat for å bestride det? Dermed risikerer man å ende opp som arbeidsuføre og uten erstatning.

Flere representanter for fagbevegelsen har lagt fram krav til Justisdepartementet om en regelendring, slik at alle som arbeider i Norge skal omfattes av lovbestemt yrkesskadeforsikring, uansett nasjonalitet. Kravet ble avslått.

Les også

- Heismontørene klager på Ramunas-henleggelse (ekstern lenke)

- Ny siktelse tatt ut før saken om Ramunas Gudas blir foreldet (ekstern lenke)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hindrer EUs klimakvoter klimatiltak?

05. des. 2019

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

EU og EØS tilbake i samfunnsfaget!

03. des. 2019

Allerede i dag sliter folk med å gjøre rede for EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Da er svaret å styrke, ikke stryke, kompetansekravet.

25 år siden folket sa nei til EU

03. des. 2019

I disse dager feirer vi 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap. Er det ikke snart på tide at vi får si vår mening om EØS-avtalen også?

Vi må stoppe handelsavtalen med Mercosur

18. okt. 2019

Samtidig som Amazonas brenner har regjeringen nettopp ferdigstilt en ny handelsavtale med Mercosur-landene.

Aksjon mot Jermbanepakke 4

27. feb. 2019

Nei til EU hadde på tirsdag aksjon mot jernbanepakke 4 langs Østfoldbanen.

Uttalelse - Nei til EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. feb. 2019

Ungdom mot EU mener det er viktig å forsvare den norske arbeidslivsmodellen og et organisert arbeidsliv. EØS-avtalen har gang på gang angrepet faglige rettigheter og nå vil EU ta skrittet videre gjennom å innføre et arbeidsmarkedsbyrå, slik det fremkommer i arbeidslivsdirektivet.

Uttalelse - EØS fremmer skatteunndragelse

07. feb. 2019

EØS-avtalen tapper verktøykassen vår i kampen mot aggressiv skatteplanlegging. Det er svært kritisk i en periode hvor omfanget av skatteunndragelse blir stadig større.

Uttalelse - ACER-vedtaket bryter med grunnloven

06. feb. 2019

Suverenitetsoverføringen til ACER skulle blitt behandlet etter Grunnlovens § 115, med krav om ¾ flertall på Stortinget. Det ble den ikke. Ungdom mot EU mener derfor det er helt på sinn plass å ta saken til retten for å teste den juridiske gyldigheten til stortingsvedtaket.

Espen om EU: Angela Merkel

06. nov. 2018

Etter 13 år ved roret går EUs lengstsittende og mektigste statsleder av som partileder for kristendemokratene (CDU) og innleder det siste kapittelet i hennes virke som kansler, et kapittel som kan bli svært kort. I den anledning, kan det være på sin plass å gå gjennom hennes virke, ettermæle og veien videre. For mange var hun et symbol på konsensus, stabilitet og disiplin i en krevende tid. For andre var hun sjefsarkitekten bak eurokrisen, Hellas sin kollaps og ytterligere maktkonsolidering i Brussel.

Makt og EU på agendaen under Globaliseringskonferansen 2018

26. okt. 2018

12. til 14. oktober var representanter fra UMEU på stand under Globaliseringskonferansen ved DOGA og kulturkirken Jakob i Oslo. Det var en fantastisk helg, fullspekket av foredragsholdere, likestillingsforkjempere og professorer fra hele verden. Blant annet den colombianske miljøaktivisten Francia Márques, vinner av Right Livelihood Award og æresdoktor Vandana Shiva, samt representanter fra organisasjoner som kvinnefronten, Ungkurd, Natur og Ungdom, antirasistisk senter, IKFF, Operasjon Dagsverk, Palestinakomiteen med flere.

EUs kutt gjør vondt verre

25. okt. 2018

Den italienske regjeringen har ikke fått godkjent statsbudsjett-forslaget sitt av EU-kommisjonen. Det er ikke første gangen det skjer. Det unike med dagens situasjon er at regjeringen denne gangen ser ut til å ville sette hardt mot hardt, heller enn å føye seg.

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".