Pål er tilbake!

Nå, Pål, hvem er du?

Jo, jeg er Pål. Jeg er fra et sted som heter Brandbu, men bor nå her i Oslo etter en del år i Bergen. Jeg har vært medlem i Ungdom mot EU sida 2009 og hatt verv mellom 2010 og 2017. Er jernbanenerd og tilbragte mesteparten av sommerferiene som barn på Jernbanemuseet på Hamar og har aksje i Valdresbanen. I likhet med enkelte andre på kontoret er jeg over snittet glad i Brann, men infrastruktur er ikke feil det heller.

Og EU?

Skeptisk til det ja.

Hvorfor?

Jeg studerte i Irland samtidig som finanskrisa slo til for fullt og etter hvert som landet sank stadig djupere ned i krisa ble jeg ikke videre imponert over solidariteten resten av Unionen hadde for irene som fram til da hadde vært den store suksesshistoria til EU. For meg ble det veldig tydelig at EU-prosjektet er et finans-prosjekt forkledd som opphøyelsen av europeisk samhold, og meldte meg inn i Ungdom mot EU uka etter jeg var kommet hjem igjen.

Hvordan er det å være generalsekretær da?

Det er kjempegøy! Nei-bevegelsen er en grasrotbevegelse med mange aksjoner og lokal aktivitet. Da er det gøy å vite at jeg kan sitte her og være med på å legge til rette for dere. Det er jeg som hjelper dere med Frifond, bestiller reiser og. Er dere klar over hvor mye dere finner på?! Det blir sjølsagt en hel del arbeid for meg når det kommer inn søknader på lokale prosjekter og rapporter fra aksjoner som skal samles sammen og blir til søknader til LNU, og ikke minst mange oppdateringer på nettsidene vår, men det er denne typen aktivitet som skaffer oss medlemmer og offentlig støtte så det er verdt det! Jeg har et LITE håp om å komme meg ut av kontoret og være med dere på aksjoner, men jo flere og større vi blir, jo mer jobb er det å gjøre på kontoret. Heldigvis har vi mange nasjonale arrangement hvor vi kan treffes. Håper å se så mange som mulig på Vårkonferansen!

Vi kjører 5 kjappe. Beste bok?

Uår-bøkene Aftenlandet og Sweetwater av Knut Faldbakken, to bøker, men må ses som en. Det er noe så sjeldent som en norsk miljødystopi fra 70-tallet om hvordan oversivilisasjon gradvis fører til ei miljøkrise, som leder inn i en økonomisk krise som kulminerer i en politisk krise som knekker samfunnet. Det er helsvart på menneskets vegne, men ganske lyst på hva som kan komme etter sammenbruddet. Rart flere ikke har lest den eller at Uår ikke er mer kjent det siste tiåret tatt i betraktning.

Favoritt musikk?

To navn: Epica og Sabaton. Musikalsk hører jeg hjemme i grenselandet mellom symfonisk metall, gotisk metall og powermetall, det skal rett og slett være litt mektig. Er vel fort det som er progressiv metall? Ellers så er det en dårlig bevart hemmelighet at jeg er keltofil og nesten konstant sitter og nynner på irsk folkesanger, og da er det The Wolfe Tones og The Dubliners det går i.

Beste film?

Vanskelig å si, men tematisk så har jeg blitt rørt av flere sterke filmer om borgerkrigen i Nord-Irland, enten det er Bloody Sunday, In the Name of the Father, The Boxer eller Mickybo and Me. Veldig gripende og sterke historier. Favorittfilma mine er litt mørke, legg gjerne til filmer som The Road, Children of Men og Stake Land som aller er dystre, men de er estetisk vakre og engasjerende å se på. Om jeg skulle anbefale noe som er mer lystig så er Trolljegeren en god kandidat.

Hvem ville du ha vært fanga i heisen med.

9 andre EU-motstandere. Kan bli en fantastisk workshop før vi er ute igjen.

Hva ligger på nattbordet ditt?

Akkurat nå, en halvlest utgave av Metro 2033 av Dimitry Glukhovsky og almanakken som jeg egentlig skulle ha hatt med meg i dag (pokker...).

Pål ser plutselig på telefonen og ser at innboksen begynner å fylle seg igjen og unnskylder seg før han må gå tilbake til pulten og gi seg i kast med nye reisebestillinger og Frifond-søknader.