Gå til hovedinnhold

Arbeidsplan 2024-2025

Arbeidsplanen til Ungdom mot EU for perioden 2024–2025, med politisk og organisatorisk bakteppe, mål for det politiske og organisatoriske arbeidet og et årshjul for året.

Åpne originaldokumentet

1. Politisk bakteppe og innledning

1.1 ACER og strømpriskrisa

Siden ACER-avtalen trådte i kraft har vi hatt stabilt høye strømpriser. Flere og flere sliter med å få økonomien til å gå rundt. Nei til EU gikk til søksmål mot staten, men fikk dessverre ikke medhold i Høyesterett. Likefullt er strømpriskrisen vedvarende og er fortsatt et aktuelt tema som provoserer og engasjerer.

Konsekvensene av Norges tilknytning til det europeiske strømprismarkedet er fortsatt til å ta og føle på. Den neste store debatten fremover vil omhandle EUs energimarkedspakke 4, og hvorvidt Norge skal integreres enda tettere til den europeiske energiunionen og avgi enda større makt til EU. Energipakke 4 vil blant annet gi EU myndighet til å opprette egne lokale ACER-kontor i Norge og gi RME myndighet for å bøtelegge statlige og private aktører som ikke overholder EUs reguleringer og lover

1.2 Bondeopprør i EU-land

Det har den siste tiden vært store opptøyer og demonstrasjoner i flere EU-land, noe som har flere årsaker. I hovedsak bunner det i EUs klimaplan med sine ambisiøse mål om kutt, som også omfatter landbruket. Videre er også økte energipriser og bøndenes økonomi viktige faktorer for de pågående demonstrasjonene.

1.3 Unges forhold til EU

EØS påvirker norsk politikk på alt fra samferdsel til asylpolitikk. Det har en enorm innvirkning på folks hverdag, men elever på ungdomsskole og videregående får lite innblikk, fordi EU og EØS nå er fjernet som kompetansemål i skolen.

Dagens skoleelever har vokst opp uten grundig debatt og diskusjon rundt EU. Dette fører til at elevene ikke har god nok kunnskap om norsk politikk og forholdet vi har med EU.

Gjennom EØS-avtalen har Norge en sterk tilknytning til EU, som også inkluderer direktiver som Norge må følge. Skolen skal forme fremtidens samfunnsborgere, og da er det også viktig at elevene har en grunnleggende forståelse av EU og hvilke implikasjoner det har for norske borgere

1.4 Økende ekstremisme og uro i Europa

I Europa ser man økning av ekstremisme på flere fronter og med ulike utgangspunkt. Samtidig blir ytringsfrihet og demokrati innskrenket i flere europeiske land, i takt med at ekstremismen øker. Som eksempel regnes Ungarn for å være et mangelfullt demokrati og sentrale friheter har i økende grad blitt innskrenket i Polen.

Krigen i Ukraina har aktualisert det sikkerhets- og forsvarspolitiske aspektet ved EU debatten. Vi i Ungdom mot EU stiller oss sterkt imot et militære som skal styres av en overnasjonal europeisk union. Vi har hverken et standpunkt for eller imot NATO, men vi ser store utfordringer og konsekvenser ved en EU-hær og å gi EUs-byråkrater militær makt. Den europeiske unionen bygger på det en kaller for overnasjonalitet, hvor deres lover har forrang over nasjonale lover.

1.5 Klima og miljø

Effektene av klima- og miljøkrisa blir stadig mer tydelige, både i Norge og i resten av verden. Samtidig går vi inn i det siste tiåret der vi har mulighet til å reversere en del av effektene av klimakrisa. EU er mer opptatt av å få grønne budsjetter enn å faktisk kutte i utslipp, og utslipp flyttes i stedet for å kuttes. Norges tilknytning til EUs klimapolitikk gjør at vi kan kjøpe oss fri fra å kutte i utslipp. Slik får vi en dårligere og mindre ambisiøs klimapolitikk.

1.6 Intensivering av EU-debatten

Høyre har nylig gått ut og manet til ny EU-kamp, og MDG og Venstre har gått inn for norsk EU-medlemskap. Trusselen med en ny EU-kamp er stadig mer forestående. Samtidig har det politiske landskapet endret seg, mens nei-bevegelsen ikke har vært god nok på å oppdatere argumentasjonen vår. Hvis det kommer en ny EU-kamp må vi være forberedt og ha en godt skolert organisasjon med oppdatert argumentasjon

2. Organisatorisk bakteppe

Vi har hatt medlemsnedgang siden 2020. Koronapandemien har gjort det vanskeligere å drive aktivitet på lokallags-nivå, og flere av lokallagene ble nedlagt. I etterkant av pandemien har det også vært vanskelig å finne ungdommer som ønsket å engasjere seg i Ungdom mot EU. Vi har jobbet hardt med å øke antall medlemmer, og har hatt den største medlemsøkningen i 2023 siden 2019. Vi har fått opprettet flere lokal- og fylkeslag i hele landet. Organisasjonen skal fortsette det gode arbeidet med verving og oppretting av lag, og sikre aktivitet i alle lokal- og fylkeslag.

3. Politisk arbeid, politikkutforming og samarbeid

Ungdom mot EUs politiske hovedsatsning skal være grunnlaget for det politiske arbeidet gjennom året. Organisasjonen skal også hele tiden jobbe med å utforme ny politikk og delta i dagsaktuelle debatter. Ungdom mot EU skal arbeide for å opprettholde og utvide en bred og inkluderende nei-allianse, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

3.1 Politisk hovedprioritering

I 2024 skal Ungdom mot EU jobbe med opprustning til en ny EU-debatt som politisk hovedprioritering. Medlemmer i Ungdom mot EU skal i løpet av året få bedre oversikt over norsk EU-debatt i dag. Organisasjonen skal skoleres på grunnargumentene våre, og utvikle oppdatert politikk. Vi skal ruste organisasjonen til en potensiell EU-debatt.

  • Informasjonsarbeidet skal tas med til norske skoler og samarbeidsorganisasjoner
  • Lokallag har ansvar for å utføre kampanjen i sitt lokallag
  • Sentralstyret har ansvar for å mobilisere lokallagene til å delta i kampanjen
  • Sentralstyret skal jobbe aktivt for å tilegne seg mer kunnskap på feltet
  • Sentralstyret skal utvikle og sende ut informasjonsbrev om kampanjen til lokallagene, som skal inneholde bl.a. leserinnlegg, sosiale medier-kampanje og grafisk materiell

3.2 Følge debatten om EU fortløpende

Ungdom mot EU skal følge debatten i EU og Europa fortløpende i perioden.

  • Sentralstyret skal holde seg løpende oppdatert om hvilke politiske saker som er viktig for den norske EU-debatten, oppsøke mer samarbeid med regjeringspartiene og andre partier som støtter vår sak.
  • Sentralstyret skal sørge for å holde landsstyret og lokallagene skolert på hvilke politiske saker som er viktige for den norske EU-debatten. Vi skal også holde oss oppdatert om situasjonen i EU-landene.

3.3 Samarbeid i og utenfor Norge

Ungdom mot EU skal aktivt søke ut, og samarbeide med organisasjoner i og utenfor Norge som har samme formål og verdisett som oss.

  • Sentralstyret og landsstyret skal drive aktivt med rekrutterings- og informasjonsarbeid på arrangementer hos samarbeidsorganisasjoner og potensielle samarbeidspartnere.
  • Ungdom mot EU skal oppsøke EU-kritiske organisasjoner i resten av Europa med samme verdisett som Ungdom mot EU, og styrke/starte opp samarbeid.
  • Sentralstyret skal jobbe for å vedlikeholde forholdet til Folkebævegelse mod EU og Ungdom mod EU i Danmark.
  • Ungdom mot EU skal søke samarbeid med urfolksgrupper der det er relevant.

3.4 Skolering

Ungdom mot EU skal være en kunnskapsbase, som andre organisasjoner kan komme til med EU og EØS -relaterte spørsmål. Dette krever at organisasjonen holder kunnskapen sin ved like, og viderefører den til nye medlemmer, og spesielt tillitsvalgte.

  • Medlemmene skal få en helhetlig skolering i Ungdom mot EUs argumenter og politiske hovedprioritering på de nasjonale arrangementene.
  • Alle nye lokallagsstyrer skal få styreskolering og økonomiskolering.
  • Alle lokallag skal få tilbud om både politiske og organisatoriske skoleringer i løpet av perioden.
  • Sentralstyret skal få skolering på både politikk og organisatorisk arbeid i starten av perioden.
  • Landsstyret skal også få skoleringer der det er relevant.

3.5 Nei til EU

Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Det er viktig at vi opprettholder samarbeidet vi har med Nei til EU, samtidig som vi har egne prosjekter og prioriteringer.

  • Sentralstyret i Ungdom mot EU skal arbeide for å fremme ungdommens perspektiv i Nei til EU. Vi skal arbeide for å få gjennomslag for vår politikk og strategi i deres ulike organer.
  • Ungdom mot EU skal stille med en representant i utvalgene til Nei til EU der dette er hensiktsmessig og vurderes trygt for medlemmene og lagene.
  • Lokallagene i Ungdom mot EU skal ha samarbeid med lokallagene i Nei til EU der det er hensiktsmessig.
  • Ungdom mot EUs egne verdier og prinsipper skal legges til grunn i samarbeid med Nei til EU.

4. Organisatorisk arbeid

Medlemmene våre i Ungdom mot EU er noe av det viktigste vi har, og de er grunnlaget for hele organisasjonen. Lokallagene er førsteinntrykket nye medlemmer får av organisasjonen, og derfor er det avgjørende at disse er godt skolerte, har kompetanse på hvordan Ungdom mot EU er bygget opp, og er oppdaterte på EU-debatten. Fokuset for det kommende året skal være å sikre medlemsvekst, samt å etablere så mange lokallag som mulig. Aktive og selvgående lokallag er grunnlaget for en sterk organisasjon, og ved å sikre at vi har en sterk organisasjon blir det lettere å begrense den hyppige utskiftingen av medlemmer ungdomsorganisasjoner ofte er utsatt for

4.1 Verving og medlemspleie

  • Ungdom mot EU skal verve nye medlemmer, og ta vare på medlemmene vi allerede har.
  • Ungdom mot EU skal ha 750 betalende medlemmer under 26 ved utgangen av 31.desember 2024.
  • Sentralstyret i Ungdom mot EU skal utforme en strategi for kontingentinnkreving. Dette kan man gjøre i forbindelse med nasjonale arrangementer.
  • Sentralstyret skal se på mulighetene for å sende ut nyhetsbrev med jevne mellomrom, så lenge det er relevant. Disse burde inneholde relevante medieoppslag, nasjonale arrangementer, og andre ting som skjer i organisasjonen fremover.
  • Sentralstyret skal ved hjelp av landsstyret og lokallag kontakte nye medlemmer og gi informasjon om nasjonale og lokale arrangementer.
  • Ungdom mot EU skal arrangere en sommerleir-turne i tråd med punktet i årshjulet.

4.2 Trygg organisasjon

Ungdom mot EU skal være en organisasjon det er trygt for alle å være medlem i. Derfor skal vi aktivt arbeide for et godt miljø, og at vi behandler hverandre med respekt både internt og eksternt.

  • Organisasjonen skal arbeide for å rekruttere og bygge ungdom som er enig i vår sak
  • Ungdom mot EU skal arbeide for at organisasjonen skal være fri for seksuell trakassering og diskriminering
  • Sentralstyret og landsstyret skal skoleres i trygg organisasjon
  • Medlemmer i organisasjonen skal ha kunnskap om hvem de kan snakke med om de opplever noe ubehagelig i organisasjonen, eller som involverer et annet medlem i organisasjonen
  • Sentralstyret skal starte med arbeid for å endre grafisk profil mot noe som fortsatt representerer organisasjonen, samtidig som det appellerer litt mer til ungdom.

4.3 Skolering og kurs

For at Ungdom mot EU skal kunne sette dagsorden, er det viktig at medlemmene våre har tilstrekkelig kunnskap. Medlemmer hos ungdom mot EU skal føle seg trygge på organisasjonens grunnverdier.

  • Sentralstyret og Arbeidsutvalget skal sørge for at mer informasjonsmateriell blir tilgjengelig på nettsidene.
  • Sentralstyret skal sørge for at grunnskoleringen om EU til enhver tid er oppdatert.
  • Sentralstyret skal i løpet av perioden tilgjengeliggjøre ressursbanken på nettsidene.
  • Ressursbanken skal oppdateres til å inneholde styredokumenter, maler og annet materiell som er nødvendig for drift av organisasjonen. Ressursbanken skal gjøres lettere tilgjengelig på nettsidene.
  • Sentralstyret og landsstyret skal tilbys skoleringer i de digitale verktøyene vi bruker.
  • Tillitsvalgte skal få skolering i Photoshop og bruk av sosiale medier om dette ønskes.

4.5 Landsstyret

Landsstyret er Ungdom mot EUs høyeste organ mellom landsmøtene.

  • Ungdom mot EU skal arrangere minst 3 landsstyremøter i perioden.
  • Landsstyret skal holdes oppdatert på den økonomiske og organisatoriske situasjonen i organisasjonen.
  • Landsstyret skal vedta ny politikk i løpet av perioden.
  • Medlemmene i landsstyret skal bidra til å holde innledninger for lokallag, og dermed spre kunnskap ut i organisasjonen.

4.5 Lokallagene

Lokallagene er det viktigste organet i Ungdom mot EU. Det er lokallagene som sørger for lokal aktivitet for medlemmene i organisasjonen.

  • Ungdom mot EU skal opprettholde de aktive lokallagene gjennom hele perioden.
  • Alle lokallagene i Ungdom mot EU skal levere årsrapport.
  • Det skal opprettes nye lokallag og de eksisterende skal styrkes.
  • Sentralstyret skal følge opp lokallagene med jevne mellomrom og etter behov.
  • Alle lokallagene skal få tilbud om at en representant fra landsstyret eller sentralstyret er til stede på årsmøtet.
  • Lokallagene skal ta del i nasjonale kampanjer.
  • Alle nye lokallag skal ha økonomiskolering og styreskolering.
  • Alle lokallag skal få tilbud om skoleringer i løpet av perioden.

5. Årshjul

SST-samling/overlapp (mai/juni)

Sentralstyret skal få en innføring i organisasjonsdrift, trygg organisasjon, arbeidsgiveransvar etc.

Målgruppe: Sentralstyret

Ansvar: Kontoret er ansvarlige for gjennomføringen.

1. Landsstyremøte (mai/juni)

Landsstyret skal få en innføring i verving, trygg organisasjon, lokallagsbygging og organisasjonens politikk.

Målgruppe: Direktevalgte landsstyremedlemmer og en representant fra hvert lokallag

Ansvar: Kontoret er ansvarlige for gjennomføringen.

Sommerleirturne (juni/juli)

Ungdom mot EU skal besøke samarbeidsorganisasjonenes sommerleirer og konferanser, med stand i løpet av sommerferien. Sentralstyret, ansatte på kontoret og landsstyret har ansvar for å finne folk til å bemanne standen.

Målgruppe: Medlemmer i samarbeidsorganisasjoner med interesse for EU og EØS.

Ansvar: Sentralstyret og kontoret er ansvarlige for gjennomføringen.

2. Landsstyremøte (september/oktober)

Landsstyret skal vedta ny politikk, og få en oppdatering på hva som rører seg i organisasjonen. De skal få skolering om politisk hovedprioritering.

Målgruppe: Direktevalgte landsstyremedlemmer og en representant fra hvert lokallag

Ansvar: Kontoret er ansvarlige for gjennomføringen.

Høstseminar (september/oktober)

Sentralstyret skal arrangere et nasjonalt seminar, knyttet opp mot politisk hovedprioritering.

Målgruppe: Medlemmer og potensielle medlemmer i Ungdom mot EU

Ansvar: Sentralstyret er ansvarlige for gjennomføringen.

Nyttårsarrangement (januar/februar)

Lokal- og fylkeslag skal etterstrebe å få avholdt sosiale arrangementer på nyåret, og blir opp til hvert enkelt lag hvordan man ønsker å legge dette opp.

Målgruppe: Medlemmer og potensielle medlemmer i Ungdom mot EU

Ansvar: Fylkesstyret og/eller lokallag er ansvarlig for gjennomføring, men sentralstyret kan stille opp og hjelpe til om det er ønskelig.

3. Landsstyremøte (mars)

Landsstyret skal innstille på landsmøtedokumenter.

Målgruppe: Direktevalgte landsstyremedlemmer og en representant fra hvert lokallag

Ansvar: Kontoret er ansvarlige for gjennomføringen.

Landsmøte i Ungdom mot EU (april)

Landsmøtet er Ungdom mot EUs øverste organ og den viktigste samlingen for hele organisasjonen. Møtet legger føringene for neste års arbeid ved å vedta viktige dokumenter som uttalelser, vedtekter, politisk plattform og arbeidsplan.

  • Ungdom mot EUs landsmøte 2024 skal revidere vedtekter, i tillegg til å vedta arbeidsplan budsjett og uttalelser, og velge nytt styre.
  • Sentralstyret skal sende inn uttalelser til landsmøtet og oppmuntre andre ledd i organisasjonen til å gjøre det samme.

Målgruppe: Valgte utsendinger fra lokal-og fylkeslag.

Ansvar: Sentralstyret er ansvarlige for gjennomføringen.

Målsetting: Øke oppslutningen om Ungdom mot EUs landsmøte.

Teksten er hentet fra originaldokumentet. Ved avvik gjelder originaldokumentet.