Hva betyr EU-medlemskap for Norge?

Et medlemskap ville gått mye lenger enn EØS. Her er de viktigste endringene.

Folket har sagt nei to ganger

Fakta: I folkeavstemningen i 1972 stemte 53,5 prosent nei til medlemskap i det som da het EF. I 1994 stemte 52,2 prosent nei til EU-medlemskap.

Fiskeri

Fakta: Forvaltningen av fiskeressursene i havet er et område der EU har enekompetanse gjennom den felles fiskeripolitikken. Kvotene fastsettes av EU, ikke av hvert enkelt land.

Landbruk

Fakta: Som medlem måtte Norge gå inn i EUs felles landbrukspolitikk. Tollen på landbruksvarer fra andre EU-land ville falt bort.

Vurdering: Norsk landbruk har høye kostnader på grunn av klima og geografi. Uten egen landbrukspolitikk og tollvern blir det vanskeligere å opprettholde matproduksjon og bosetting i hele landet.

Handel

Fakta: Handelspolitikk er EUs enekompetanse. Norge måtte gått ut av EFTA, og EU ville forhandlet handelsavtaler med resten av verden på vegne av Norge.

Euro og økonomi

Fakta: Nye medlemsland forplikter seg til å innføre euro når de oppfyller kravene. Da fastsettes renten av Den europeiske sentralbanken i stedet for Norges Bank.

Vurdering: En felles rente for hele eurosonen passer sjelden for et land med en økonomi så ulik resten av Europa som den norske.

Makt og innflytelse

Fakta: Som medlem ville Norge fått stemmerett i Rådet, én kommissær og seter i Europaparlamentet etter folketall. Til gjengjeld ville hele EU-regelverket gjelde, også på områder som i dag er utenfor EØS.

UMEU mener: En liten stemme i et stort system er ikke det samme som å bestemme selv. Vi vil at beslutninger om fisk, mat, handel og økonomi fortsatt skal tas i Norge.

Kilder

• Store norske leksikon: Folkeavstemningene om EF og EU
• Den europeiske union – offisielt nettsted
• Regjeringen.no: Europapolitikk

Sist oppdatert: oktober 2026