Er det en ting Høyre-leder Erna Solberg frykter så er det en ny EU-debatt, som partiet hennes vil tape. Men partiet hennes ønsker å melde Norge rett inn i den europeiske unionen.
Høyre vil stå i spissen for å melde Norge inn i EU, Erna Solberg mener det er bortkastet energi. Da Høyre hadde sitt landsmøte 24. til 26. mars, ble en resolusjon om partiet sin rolle i en ny EU-debatt løftet fram. En resolusjon, som komiteen til Høyre ikke ønsket og som Solberg selv fryktet. Forslaget het som følger:
‘’Høyre mener at et norsk EU-medlemskap nå er blitt viktigere enn noen gang, og vil innta en ledende rolle i en ny norsk EU-debatt’’
Dette forslaget fra Oslo og Vestland Høyre ble vedtatt med hele 193 stemmer for og bare 99 mot. Landsmøte overkjørte dermed deres egen partileder, noe Ine Eriksen Søreide var klart fornøyd med, hun kalte det et startskudd for en ny EU-debatt.
Ikke lenge etter Høyre sitt landsmøtevedtak, tok Fredrik Solvang opp tråden på debatten den 30. mars. Han presenterte en nasjonal måling gjort av Norstat som viste hva folk i Norge ville stemt dersom det var en folkeavstemning dagen derpå. Norstat anslo på bakgrunn av tallene som ble hentet inn at hele 66,2 prosent av de som ble spurt ville ha stemt nei til et norsk medlemskap i den europeiske unionen og bare 33,8 prosent ville svart ja.
For meg så er det ganske tydelig og klart hvem som har aller mest å vinne på en ny EU-debatt. Nei-siden har vunnet debatten både i 1972, 1994 og om det skulle vært en ny folkeavstemning nå, så tyder alt på at de ville ha vunnet igjen. Grunnen til at nei-bevegelsen har mest å vinne på en ny EU-debatt, slik jeg ser det, er at nei-siden er mye større enn ja-siden og de er bedre rustet for en slik debatt.
Nei-siden har på mer eller mindre alle måter overtaket og ikke minst har de flertallet i befolkningen med seg, noe som Erna Solberg er veldig klar over. Hun vet trolig at den beste måten å få Norge inn i den europeiske unionen på er bake så mye som mulig av EU-direktiver, politikk, pakker, forordninger og så videre inn i EØS-avtalen, slik at etter et par tiår eller mindre så er forskjellen på EØS-avtalen og et fullverdig medlemskap i EU minimale.
Om den betente EU-debatten tas nå, derimot, vil nei-siden mobilisere kraftig og raskt. Ikke minst vil bevegelsen trolig vokse mye fortere enn hva ja-siden kan klare å få til slik vi har sett alle gangene når denne debatten har rast.
Erna Solberg virker å prøve så godt hun kan å stoppe eget parti fra å starte en ny stor EU-debatt. Hun prøver omtrent å kvele den innad i partiet etter hvert som den dukker opp, spørsmålet er hvor lenge klarer hun dette med det landsmøtevedtaket som ble fattet i Høyre. Det er tydelig at mange i partiet hennes begynner å bli lei av å vente og litt etter litt blusser den opp innimellom. En som ivrer etter å sette i gang EU-debatten i Høyre er Ine Eriksen Søreide, som ifølge en artikkel i Altinget tok til orde for en ny ‘’faktabasert’’ EU-debatt under en panelsamtale under Arendalsuka i år. Dette var en panelsamtale jeg selv møtte opp for å lytte til og Søreide sin iver etter et Norge i EU var tydelig.
Gro Harlem Brundtland var veldig klar over at det var en stor risiko for at det norske folket ville stemme nei til et norsk medlemskap i den europeiske unionen, når folkeavstemningen i 1994 skulle skje. EØS-avtalen som Norge ble med i uten noen folkeavstemning i 1992, ble dermed en bro til et fremtidig norsk EU-medlemskap, hvis ja-siden skulle tape avstemningen.
Tanken er at EØS-avtalen skal bli så likt et medlemskap i unionen etter hvert at forskjellen vil bli så liten, at folk ikke vil bry seg om de stemmer ja eller nei. Det fremstår som om både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre ønsker å fortsette i dette sporet en god stund til, for det ser ikke bra ut i det hele tatt for noen av disse partilederne om de taper enda en folkeavstemning om et norsk medlemskap i unionen.
Selv så sier jeg tydelig og klart ja til en ny EU-debatt og aller helst allerede fram mot kommende stortingsvalg, hvorfor tenker du kanskje. Det er fordi vi på nei-siden som sagt har alle målingene på vår side og en ny EU-debatt ville sparket nytt liv både i Nei-organisasjonene så vel som nei-partiene og ikke minst ville det ført til mye mer kunnskap om EU blant befolkningen enn det som er tilfellet i dag.
Stort bilde i toppen: Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen