Snikinnmeldes Norge i EU eller er nei-siden bare konspiratorikere?
Dette innlegget ble først publisert i Nationen av Kim René Hamre, som er fast skribent der.
Overskriften er ikke mitt syn, men utdrag fra et utspill stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet kom med under et åpent møte hos Europabevegelsen under Arendalsuka 13. august, under en panelsamtale jeg var til stede på og noterte meg sitatet hennes:
«La meg også være veldig tydelig på, for noen må si det altså for alle praktiske formål så er vi allerede EU-medlemmer. Vi har bare valgt en litt udemokratisk måte å gjøre det på».
Nylig kom stortingsrepresentant for Høyre og leder for Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde med samme type utspill i en Instagram-video. Der sier hun «EØS-avtalen er for alle praktiske formål et fullt medlemskap i EU uten stemmerett». Det kan nesten virke som om at både Høyre og flere av Arbeiderpartiets toppolitikere er samstemte i hva de mener om at Norge allerede er EU-medlemmer. Det bør ryste folk dypt inn i folkesjelen at dette er ikke blitt gjort på en demokratisk måte!
For oss på nei-siden i spørsmålet om norsk EU-medlemskap, kan man sammenligne EØS-avtalen med det å skulle prøve å koke en frosk.
Prøver man å hive frosken oppi kokende vann, så hopper den ut. Om du derimot putter den oppi en kjele med lunkent vann og skrur temperaturen forsiktig opp etter hvert, vil ikke frosken merke temperaturendringene og bli sakte, men sikkert kokt levende.
Norge har siden EØS-avtalen ble innført, tatt inn et helt enormt antall av rettsakter. Det kan man lese om i Stortingets eget faktaark over utviklingen i antallet rettsakter fra inngåelse av avtalen frem til 2022. I dag kan man trygt si at EØS-avtalen har blitt utvidet enda mer med flere rettsakter.
Da jeg hørte Sundnes' uttalelse ble jeg overrasket, men det var ikke helt uforventet at noe slikt ville komme fra noen på ja-siden. Det er med på å bekrefte det vi på nei-siden lenge har fryktet: at Norge stadig integreres tettere og tettere inn i et wannabe EU-medlemskap uten at folk flest vet om det.
Når Sundnes uttaler at det er «en litt udemokratisk måte å gjøre det på», så bekrefter hun at det gjøres uten særlig legitimitet blant befolkningen, slik jeg tolker det. Jeg sitter igjen med inntrykket av at de gjør dette med en tanke om at de vet bedre enn folkeviljen. Det strider imot demokratiske verdier.
Under NHOs årskonferanse i januar 2024, sa Norges utenriksminister på åpen scene til Snorre Valen - litt på spøk, riktignok - «Hvis du lover å ikke si det til noen, Snorre, så er jo vi nesten med i EU med noen unntak». Hva er disse unntakene Espen Barth Eide (Ap) omtaler? Jo, det er ganske viktige områder som Norges fiskeri-, olje- og gass- og ikke minst landbrukspolitikk. Det kan virke som om Eide underspiller viktigheten av å ha råderett og norsk kontroll over disse områdene.
Vi har sett hva som skjer med norske strømpriser når man outsourcer norsk kraftpolitikk til EU og stadig gir fra seg mer makt over nasjonal politikk til en overnasjonal union som ønsker å bruke Norge mer eller mindre som sitt eget grønne batteri. Vi trenger en ny EU-debatt, før det er for seint!
Mitt mål med denne teksten er å gjøre alle som leser oppmerksomme på den prosessen som løpende pågår: den som gir litt og litt makt over norsk politikk til EU gjennom stadig økning av omfanget til EØS-avtalen år for år. Dette er ikke en demokratisk måte å føre Norge inn i et EU-medlemskap på, slik topp-politikere i Høyre og Arbeiderpartiet allerede påstår at vi er, «for alle praktiske formål».
Vi trenger en ny EU-debatt opp mot stortingsvalget i 2025, for at folket skal kunne vite tydelig og klart de ulike partienes EU-standpunkt. Tro det eller ei - det er mange velgere som ikke vet at de har stemt på partier som vil ha Norge inn i EU.
Stort bilde i toppen: Lisens: CC BY-NC-SA 4.0 Bilde: Lise Åserud