Not so "fit for 55"

“Fit for 55” er EUs nye klimapakke, og den skal blant annet bidra til å stramme opp kvotemarkedet. Antallet klimakvoter skal kuttes med 117 millioner tonn, og prisen på en kvote har 10-doblet seg. I tillegg skal kvotemarkedet nå omfatte nye sektorer, som deler av skipsfart og luftfart, og energi til husholdninger. 

En del av pakken er en ny strategi for skogbruk. EU ønsker å forby flatehogst, der man tar et skogområde og hugger ned alt, og vil at alle heller skal gå over til plukkhogst, der man tar ut noen trær, og lar resten stå. Flatehogst er den mest utbredte hogstformen i Norge, nettopp som et tiltak for å bevare skogen. Fordi man behandler skogområder som enheter og ikke bare tar ut enkelttrær, er det mye lettere å plante ny skog. Det er også bare 15% av norsk skog som egner seg til plukkhogst, og selv da er det vanskelig å plante nye trær der.  Norsk skog har tredoblet seg de siste 100 årene, mye takket være overgangen til flatehogst. 

Blant forslagene i pakken er også å forby salg av bensin og dieselbiler innen 2035. I Norge er det under 6.000 ladestasjoner som er tilgjengelige for offentligheten, og flesteparten av dem ligger i eller rundt Oslo. Store deler av Innlandet og Nord-Norge har ikke tilstrekkelig oppdekning med ladestasjoner. I Norge bor folk spredt, og på små plasser, eller på plasser med stor avstand, vil det være vanskelig, om ikke umulig, å komme seg rundt i elbil. 

Vi kan risikere at folk må flytte til mer sentrale strøk, og at bygdene vil slite enda mer enn de allerede gjør med fraflytting. 

Et annet stort problem med fit for 55-planen er karbonlekkasje. Karbonlekkasje er når utslippskutt et sted fører til økte utslipp et annet sted, for eksempel når EU stiller høyere krav til storfe, og man i stedet begynner å importere storfe fra Sør-Amerika, der det er høyere utslipp knyttet til produksjon. 

EU har derfor innført kvotekompensasjonsordninger, der bedrifter som er sårbare for karbonlekkasje får ekstra bevilgninger for å bli værende i Europa. Nå skal de vri seg over til karbontoll, altså toll på importerte varer. Problemet med dette er at det ikke gir gode svar på hva som skjer med bedriftene som eksporterer til tredjeland. Slik vil det ikke lønne seg for tredjeland som eksporterer til andre tredjeland å kutte i utslipp, og de vil være mer konkurransedyktige enn EU-landene som betale for klimakvoter. Ikke bare vil dette kunne føre til mer karbonlekkasje, det vil også ramme massevis av bedrifter i EU, som ikke lenger får kompensasjonsordningene de har hatt før. 

Problemet med fit for 55 er, som med mye annet av EUs politikk, at den ikke er lokalt tilpasset, og dermed i noen områder skaper mer problemer og i verste tilfelle til og med høyere utslipp, ikke lavere. 

EUs klimasatsning er feilslått, og vil trolig bidra til mer karbonlekkasje, og gå hardt ut over flere næringer som nå blir omfattet. Igjen ser vi at EUs klimaplaner i kampen for å treffe alle næringer og alle medlemsland, egentlig ender opp med å ikke treffe noen.