Hvordan er vi bygd opp?

Denne delen, om hvordan vi er bygd opp, har som mål tydeliggjøre organisasjonens struktur, de forskjellige organenes oppgaver og samspillet dem imellom.

Det er et viktig demokratisk prinsipp å ha en transparent organisasjon, hvor maktfordelingen er tydelig. Det gjør det lettere å vite hvor man må henvende seg for å ta opp en sak, hvordan man kan følge saksgangen og hvorfor demokratiske vedtak er et absolutt krav i enhver sak.

Vi vil legge til rette for at alle kan ta del i organisasjonen, og forstå hvorfor vi gjør som vi gjør. Dette er ikke informasjon man må huske på rams, men det er nyttig å ha oversikt over det, og vite hvor man kan gå for å finne mer info.

God, tydelig organisering gjør aktivistene gode.

Gå til:


Organisasjonskart [Til toppen]


Landsmøtet (LM) [Til toppen]

Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ og avholdes en gang i året, som regel på våren. Her vedtas styringsdokumenter, som er avgjørende for hele organisasjonen. Landsmøtet er en viktig arena for debatter og meningsbrytning om både politiske og organisatoriske saker og prinsipper. I kraft av å samle ca. 50 medlemmer, spiller landsmøtet også en viktig sosial funksjon. Vi opplever at mange reiser fra landsmøtet med en ny glød i arbeidet etter å ha deltatt i debatter, vedtatt nye saker å jobbe med og diskutert vårt favorittema med andre tillitsvalgte.

Landsmøtet gjennomføres vanligvis i forbindelse med en helg, og for å rekke over alle sakene skiller vi mellom hvilke saker som tas opp i partallsår (2018, 2020, 2022, osv.) og i oddetallsår (2017, 2019, 2021, osv.). Det betyr at vi i partallsårene vedtar vedtekter, mens oddetallsårene retter fokuset mot den politiske plattformen. Noen ting må derimot gjøres hvert år, og blant dem er valg, budsjett og arbeidsplan. På landsmøtet står de sentrale vervene til valg, som er:

  • Leder
  • Politisk nestleder og organisatorisk nestleder
  • Sentralstyret
  • Landsstyret + inntil seks varaer
  • Én representant til Nei til EUs styre
  • Tre representanter til Nei til EUs råd + tre personlige varaer
  • Revisor
  • Valg- og kontrollkomite

Det er mange som vil delta på landsmøtet, og derfor har vi en delegatnøkkel som sikrer at antallet deltakere fordeles mellom fylkene på rettferdig vis. Delegatnøkkelen er det landsstyrets jobb å vedta senest tre måneder før landsmøtet. Innkallingen til landsmøtet er det lederen sitt ansvar å sende ut, og det må skje minst 8 uker før møtet. Saker som skal inn, enten det er vedtektsendringer, innspill til politisk plattform, eller noe helt annet, må sendes inn seks uker i forveien.


Landsstyret (LS) [Til toppen]

Landsstyret er Ungdom mot EUs høyeste organ mellom landsmøtene, og består av leder, nestleder og generalsekretær, i tillegg til 14-16 medlemmer valgt av landsmøtet. Disse møtes minst fire ganger i løpet av landsmøteperioden. Deres oppgave er primært å drifte organisasjonen mellom landsmøtene, i samsvar med de vedtak og strategier som har blitt vedtatt på landsmøtet. Landsstyret kan også fatte politiske og organisatoriske vedtak som dukker opp underveis i perioden. De har også ansvar for å holde overoppsyn med økonomien, representere organisasjonen utad og opprette sentrale stillinger.


Arbeidsutvalget (AU) [Til toppen]

Arbeidsutvalget utgår fra sentralstyret, og består av leder, nestledere og generalsekretær. Arbeidsutvalget kan forberede saker til sentralstyret, diskutere strategi og ta midlertidige avgjørelser i hastesaker og i andre saker sentralstyret har gitt dem beslutningsfullmakt i.


Sentralstyret (SST) [Til toppen]

I sentralstyret samles Ungdom mot EUs fremste tillitsvalgte, altså leder, nestledere og fem styremedlemmer valgt på landsmøtet. Sammen har de ansvaret for den daglige driften av organisasjonen, og skal sette vedtakene fattet av landsmøtet og landsstyret ut i livet. Det er landsstyret som trekker opp hovedlinjene for arbeidet deres.

Hvert sentralstyremedlem er fadder for et eller flere av lokallagene. Hensikten med fadderordninger er å skape et tydelig bindeledd mellom lokal-/fylkeslag og sentralstyret, og å sikre god oppfølging. Fadderen kan bidra med europapolitisk kunnskap, planlegging av møter og aksjoner og mye annet – bruk fadderordningen aktivt!


Lokallagene [Til toppen]

Lokallagene er organisasjonens viktigste organ – og lokallagsmedlemmene er UmEUs viktigste ambassadører! Det er i lokallagene vi er, lærer og kjemper mot EU og EØS. Lokallagene utvikler både politikken og organisasjonen vår (lager arbeidsplan), som igjen kan bli satt ut i livet lokalt og vedtatt sentralt. Lokallagene har ansvar for å følge opp vedtatte kampanjer, samarbeide med andre, relevante nei-aktører og spre informasjon om organisasjonen.

Medlemspleie er en essensiell del av lokallagsdriften; laget har ansvar for å verve og ta imot nye medlemmer, følge opp de som allerede er innmeldt og aktiverer alle gjennom medlemsmøter og annen aktivitet.

Årsmøtet er lokallagets høyeste organ, og må avholdes én gang i året. For å være et lokal- eller fylkeslag må man ha et godkjent årsmøte, og sende inn årsrapport til generalsekretær.

Om det enda ikke finnes et lokallag der du bor, kan du enkelt starte ett! Se mer info på side X.


Lokallagsstyret [Til toppen]

Lokallagsstyret har hovedansvar for å lede lokallaget mellom årsmøtene, og dermed ansvar for både den politiske ledelsen av laget, samt for å legge opp det organisatoriske arbeidet. Det innebærer blant annet å følge opp lagets arbeidsplan, årsmøtevedtak og sentrale vedtak. Styrets rolle, sammensetning og oppgaver kan variere noe fra lokallag til lokallag, men det har alltid et overordnet ansvar for å sikre lokallagets arbeid og fremdrift. Det forventes mer av et styremedlem enn av andre medlemmer både når det kommer til

politiske og organisatoriske forpliktelser og oppfølging av medlemmene i laget. Styret må minst ha tre medlemmer, bestående av leder, økonomiansvarlig og ett styremedlem – men kan gjerne ha flere styremedlemmer, alt etter lokale behov.


Kontrollkomite [Til toppen]

Kontrollkomiteen fungerer som et overvåkningsorgan – litt som ESA. Komiteen følger driften av organisasjonen og påser at styringen, og den daglige driften, stemmer overens med vedtektene og vedtak gjort av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret. Komitemedlemmene har rett til innsyn i alle organisasjonens dokumenter. Arbeidet skal resultere i en skriftlig rapport, som legges frem på landsmøtet. Det er totalt tre medlemmer i kontrollkomiteen, som alle velges av landsmøtet.


Valgkomite [Til toppen]

Valgkomiteens jobb er å lage et forslag på hvilke personer som skal ha de forskjellige vervene i organisasjonen vår. Innstillingen de forbereder skal stemmes over på landsmøtet (eventuelt årsmøte i lokallaget). Valgkomiteens arbeid er avgjørende, fordi det legger et organisatorisk grunnlag både sentralt og lokalt. Det er viktig at valgkomiteen har kjennskap til organisasjonen og den politiske situasjonen.

Hvordan bør så en valgkomite gå frem?

1. Start tidlig med å finne kandidater

Steg en av arbeidet er å snakke medlemmene og finne aktuelle kandidater. Disse bør får god til å tenke seg om hvorvidt de vil stille til et verv.

Det kan være lurt å spørre de som innehar verv om de stiller til gjenvalg, kontakte lokallag eller andre aktører fra nei-bevegelsen om de har innspill til kandidater og sendte ut mail/SMS om at aktuelle kandidater kan foreslåes til valgkomiteen.

2. Sikre mangfold

Det er viktig å tenke på om noen grupper innad i de forskjellige organene er dårlige representert enn andre. Det kan for eksempel være aldersgrupper, partitilhørighet

eller kjønn. Vedtektene våre krever at «begge de juridiske kjønnene skal være representert med minst 40 prosent i alle organene i Ungdom mot EU».

3. Skap en samlende innstilling

Om man er i den heldige situasjonen at man har flere kandidater til samme verv, spiller valgkomiteen en viktig rolle i å sikre at prosessen ikke virker splittende. Det er viktig at organisasjonen i så stor grad som mulig kan enes om et valg, og dermed skape et godt grunnlag for videre drift og politiske arbeid.

Valgkomiteen i lokallagene kan settes sammen etter lokale behov. Det er allikevel viktig å tenke på at komitemedlemmene ikke bør være for like hverandre, og at de ikke kan stille til andre verv samtidig som de sitter i valgkomiteen.

Den sentrale valgkomiteen, som skal forberede innstillingen til valgkomiteen, skal velges på landsmøtet etter innstilling fra sentralstyret. Komiteen må ha fem medlemmer + to varer. Flertallet av komiteen skal ikke ta gjenvalg til komiteen, og kan ikke kan stille til valg til sentralstyret. Medlemmer fra landsstyret og sentralstyret skal ikke utgjøre flertallet i komiteen. Vervene valgkomiteen forbereder innstillinger på, som velges på landsmøtet, er:

  • Leder
  • Politisk nestleder og organisatorisk nestleder
  • Sentralstyret
  • Landsstyret + inntil seks varaer
  • Én representant til Nei til EUs styre
  • Tre representanter til Nei til EUs råd + tre personlige varaer
  • Revisor
  • Kontrollkomite

Temautvalg [Til toppen]

Et temautvalg fokuserer på et spesifikt saksfelt eller organisatorisk område, og kan ha hovedansvar for det, eller særlig ansvar for å utvikle tematikken. Hvem som deltar i et utvalg

og hvilke tema det fokuseres på kan variere fra år til år – her deltar man etter interesse, kunnskap og kapasitet. Utvalgene kan settes ned både sentralt og i lokallagene.

Eksempler på utvalg kan være for eksempel av konkret politisk karakter, som internasjonalt utvalg, faglig utvalg og fiskeripolitisk utvalg, men også verveutvalg eller sosialt utvalg – her er det bare fantasien som setter grenser!


Ansatte [Til toppen]

Sekretariatet, altså de ansatte, utfører det daglige arbeidet med driften av organisasjonen, etter retningslinjer gitt av organisasjonen. Leder er frikjøpt, sammen med lønnet generalsekretær og organisasjons-/reisesekretær. De ansattes oppgaver er blant annet å støtte lokal- og fylkeslag, drifte medlemsregisteret, produksjon av materiell, økonomiarbeid, koordineringa av kampanjer og arrangering av møter og seminarer.

De ansatte er ressurser som skal brukes aktivt – ikke nøl med å ta kontakt! Kontaktinformasjon til alle de ansatte finner du på våre nettsider umeu.no.


Nei til EU [Til toppen]

Nei til EU er vår moderorganisasjon, og er, i likhet med oss, en tverrpolitisk organisasjon. De har rundt 20 000 medlemmer, fylkeslag i alle fylker og lokallag i hele landet. Alle medlemmer i Ungdom mot EU har fulle rettigheter i Nei til EU, og vi har også fast representasjon i Nei til EUs sentrale organer.


Rådet (Nei til EU) [Til toppen]

Rådet er Nei til EUs høyeste organ mellom landsmøtene. Rådsmedlemmene som møter her har bakgrunn fra ulike politiske miljøer på nei-siden, i tillegg til egne styremedlemmer og representanter fra Nei til EUs fylkeslag. Rådet fungerer som en arena for politiske diskusjoner og strategiske vurderinger for organisasjonsbygging. Vi i Ungdom mot EU har totalt fire representanter i rådet: tre ordinære representanter som velges på landsmøtet (i tillegg til de tre personlige varaene), samt at vår representant i Nei til EUs styre også deltar i rådet.