Suverenitetsoverføringen til ACER skulle blitt behandlet etter Grunnlovens § 115, med krav om ¾ flertall på Stortinget. Det ble den ikke. Derfor går Nei til EU nå til sak mot staten, representert med Erna Solberg.
Gjennom § 115 åpner grunnloven opp for at Norge kan overføre suverenitet på et saklig begrenset område, til en institusjon vi er tilsluttet, dersom ¾ av Stortinget gir sitt samtykke, og minst 2/3 av Stortingets medlemmer er tilstede under voteringen.
Denne paragrafen ble aldri benyttet da Stortinget stemte ja til å gi ACER ansvar for å regulere kraftmarkedet i Norge, da regjeringen mente at den tredje energimarkedspakken fra EU ikke var inngripende nok. Det var altså regjeringens skjønnsmessige vurdering av ACERs mandatområder som ble avgjørende for den demokratiske prosessen rundt suverenitetsoverføringen til ACER. Dette er problematisk, og ikke minst grunnlovsstridig, av flere grunner:
Regjeringens bagatellisering av ACERs mandatområder har for det første liten rot i virkeligheten. Ser man på artikkel 7 og 8 i den aktuelle EU-forordningen, er det lite som tyder på at ACER vil fungere slik regjeringen ga uttrykk for:
• Artikkel 7: Acer har myndighet i tekniske spørsmål som omhandler energimarkedspakkens regler.
• Artikkel 8: Acer myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom nasjonale energimyndigheter, eller Acer mener det ikke legges godt nok til rette for grensekryssende infrastruktur.
At ACER kan gripe inn dersom organet mener at vi ikke tilrettelegger godt nok for grensekryssende infrastruktur kan potensielt sett bli svært krevende, dersom vi ønsker å føre en politikk i fremtiden som ikke setter EUs frie flyt i førersetet.
Samtidig er ACER et organ i utvikling. EU-kommisjonens mål om et fullt integrert energimarked, med en overnasjonal styring fra reguleringsmyndigheten ACER, kommer tydelig til uttrykk i utkastet til den 4. Energimarkedspakken. Denne pakken er foreløpig gjenstand for forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og kommisjonen, som er noe delt i spørsmålet om hvor raske skritt man skal ta i retning overnasjonal regulering av det europeiske kraftmarkedet. Det er imidlertid primært hastigheten det ser ut til å bli forhandlet om – retningen er forholdsvis klar.
For Norges del betyr dette at vi, gjennom å tilslutte oss ACER, har hoppet på et skip det kan være vanskelig å komme seg av i fremtiden. Når vi først er tilsluttet ACER, er det lite sannsynlig at vi vil få fortløpende unntak fra EU, etter hvert som organet får utvidede mandater. Vi kan med andre ord sitte igjen med en betydelig svekkelse av selvråderetten vår i kraftpolitikken, uten at dette på noe tidspunkt har blitt behandlet ut i fra Grunnlovens § 115.
Derfor ønsker vi moderorganisasjonen vår, Nei til EU, lykke til i det kommende søksmålet!
.jpg?quality=100)
