Acer-saken: En historisk sak, brøt Stortinget grunnloven?

EU byrået ACER, kan fatte vedtak over Norge som kan ha store konsekvenser for norsk kraft politikk og strømprisene. Våre myndigheter har mistet kontrollen til Den europeiske unionen!

Det er nå ca. 5 år siden Nei til EU, som er vår moder organisasjon valgte å saksøke staten for at Stortinget valgte å innlemme energipakke 3. i EØS-avtalen den 22. Mars 2018. Dette gir EU-byråene ACER og ESA enda større makt og myndighet over norsk kraft politikk. Norske myndigheter og våre folkevalgte har dermed mistet mye av kontrollen over norsk kraft politikk, noe som gjør at strømprisene ikke kan kontrolleres politisk i Norge uten at dette vil stride med EØS-avtalen. 

 

En av Norges viktigste saker i historien

Nei til EU sitt søksmål mot staten pågikk i høyesterett fra 5. til 8. September i plenum med hele 17 av 20 høyesterettsdommere tilstede, noe som kun gjøres med de aller viktigste sakene i Norge og dette viser hvor stor denne saken er.

Som ankende part var det Nei til EU som aller først fikk holde sitt innlegg. Advokat Kjell Brygfjeld innledet med at saken påkaller ydmykhet:

- Vi står overfor en rettshistorisk sak og en historisk sak. Avståelse av suverenitet strider prinsipielt med Grunnloven § 1. Om selvstendighet. Måten Stortinget har gått fram på for å gjøre vedtak har ikke blitt rettslig prøvd tidligere, uttalte Brygfjeld.

53168721643_cd2ad83fba_k.jpg
Fra søksmålet i høyesterett mot staten, begge Nei til EUs advokater står til venstre og statens advokater til høyre (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU)

Stortingets flertall ville ikke bruke paragrafen om suverenitetsavståelse 

I stedet for Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som fourtsetter tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak, benyttet Stortinget § 26.2 som kun krever et vanlig flertall. Brygfjeld beskrev det som et paradoks at Grunnloven § 26, som ble innført med henblikk på å treffe hastevedtak ved krise og krig, blir brukt som hjemmel for å avstå suverenitet under fredelige forhold - og som potensielt svekker norsk beredskap, som her på energiområdet.

Avslutningsvis argumenterte Brygfjeld for en høy grad av prøvingsintensitet, altså at de beste grunner taler for at Høyesterett i denne saken kan gå langt i å vurdere og overprøve stortingsvedtaket.

Stortinget behandlet Norges tilslutning til den tredje energimarkedspakken og dermed ACER 22. mars 2018. Et flertall vedtok Solberg-regjeringens forslag om tilslutning, viser voteringsoversikten.

De partiene på Stortinget som stemte for energipakke 3. og ACER (Antall representanter):

  • Arbeiderpartiet (26)
  • Høyre (27)
  • Fremskrittspartiet (15)
  • Venstre (4)
  • Miljøpartiet de grønne (1)

De partiene som stemte imot:

  • Senterpartiet (11)
  • Sosialistisk Venstreparti (6)
  • Rødt (1)
  • Kristelig folkeparti (5)

FrP uttalte i 2022 at de angrer på ACER og energipakke 3. støtte 

– Vi har vært med å gjøre feil. Vi skulle ikke ha bygd de kablene. Og vi skulle ikke meldt oss inn i Acer. Det er gode grunner til at vi ikke bør melde oss inn i EU, og da bør vi heller ikke gjøre det via bakdøra, sier Frps energipolitiske talsperson Frank Sve til Klassekampen.

Kilde: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/01/06/frp-angrer-pa-acer-stotte/

reLATERT

Se alle arrangementer

Vår klagestorm mot NRK, ledet til historisk klagerekord i 2023

30. des. 2023

Manglende dekning av Acer-saken i høyesterett fikk over 6.500 klager i 2023 og er med dette den mest innklagde saken til NRKs kringkastingsråd i historien.

Ungdom mot EU gir nytt håp, om en voksende EU-motstand blant unge

17. sep. 2023

Ungdom mot EU orienterte Nei til EUs fylkesledersamling fredag den 15. September om arbeidet, resultatene og planene for våres for organisasjonen fremover.

Solidaritet på flyktningdagen

19. juni 2020

Hvorfor skal ikke Norge – som ikke er medlem av EU – kunne vise solidaritet med flyktningene og Hellas, uavhengig av EU, spør Kathrine Kleveland og Frankie Rød.

Nederland stemmer ned Mercosur-avtalen

13. juni 2020

Mercosur-avtalen fører til avskoging, lavere krav til landbruk og skaper urettferdige konkurransevilkår

Ungdom mot EU tilslutter seg kystopprøret

22. mai 2020

Kystopprøret handler om liv langs kysten, om demokrati, og om en av Norges viktigste næringer. Ungdom mot EU har derfor tilsluttet seg kystopprøret.

Ja til et sterkere arbeidsliv - nei til EU og EØS!

30. april 2020

Arbeidernes internasjonale kampdag er like viktig for nei-bevegelsen som for fagbevegelsen. Skal vi bekjempe sosial dumping og ha et organisert arbeidsliv, må vi stå utenfor EØS.

Hindrer EUs klimakvoter klimatiltak?

05. des. 2019

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

Årets julekalender

04. des. 2019

Noen pakker skulle gjerne hatt byttelapp. Frem mot jul deler vi 24 pakker, direktiver og forordninger fra EU vi gjerne skulle returnert.

EU og EØS tilbake i samfunnsfaget!

03. des. 2019

Allerede i dag sliter folk med å gjøre rede for EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Da er svaret å styrke, ikke stryke, kompetansekravet.

25 år siden folket sa nei til EU

03. des. 2019

I disse dager feirer vi 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap. Er det ikke snart på tide at vi får si vår mening om EØS-avtalen også?

Vi må stoppe handelsavtalen med Mercosur

18. okt. 2019

Samtidig som Amazonas brenner har regjeringen nettopp ferdigstilt en ny handelsavtale med Mercosur-landene.

Ungdom mot EU på årsmøte i Norges Bygdeungdomslag

16. juli 2019

Norges Bygdeungdomslags arrangerer årsmøte og landstevne i Hof i Vestfold denne uken. Ole Dale Kvadsheim og Reidun Heggen hadde stand under årsmøtet, og fikk vervet 5 nye medlemmer til Ungdom mot EU. Norges Bygdeungdomslag har vedtatt politisk plattform, der de slår fast at de fortsatt er motstandere av den Europeiske Unionen. Vi ønsker Inger Johanne Brandsrud lykke til som ny leder. I saken under kan du lese hilsningstalen fra Ungdom mot EU.