I disse dager feirer vi 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap. Er det ikke snart på tide at vi får si vår mening om EØS-avtalen også?
For 25 år siden sto et min mor og far på Kvinneklinikken i Bergen og skulle bli foreldre for andre gang. Et halvt år senere sto de i et valglokale ikke langt unna og skulle stemme over Norges tilslutning til EU for andre gang. I år har vi feiret begge deler, men enda venter vi på å kunne feire resultatet av en EØS-avstemning
Som en del av EØS er vi blitt underlagt reguleringer og lover bestemt av anonyme skikkelser i Brussel. Den norske befolkningen har aldri vært med på å stemme over disse lovene, eller vår tilknytning til husmannsavtalen som pålegger oss å følge de. Vi får servert en løgn om at vi må akseptere EØS sin frie flyt for å kunne handle med våre naboer. Dette på tross av at eksporten er beskyttet av WTO-regelverket mot tolløkninger, samt den tidligere handelsavtalen vår med EU, som trer i kraft om EØS-avtalen faller bort. Tror vi at EU klarer seg uten norsk gass eller fisk om vi så gikk ut av EØS-avtalen?
Den norske modellen blir i dag utfordret av EØS. Gjennom den uregulerte flyten av arbeidskraft får utenlandske selskaper som ikke forholder seg til norske tariffavtaler en fordel. Dette bidrar til å presse ned lønns- og arbeidsvilkår. Med EØS-avtalens velsignelse kan arbeidsgiverne etablere selskap i land hvor de kan handle de dårligst mulig vilkår. Sammen med EU-regler som trumfer rettigheter kjempet frem over 100 år av den norske arbeiderbevegelsen, brukes de som brekkstang mot lønns- og arbeidsvilkår i Norge.
Med EØS står velferdsstaten for fall. Opprettholdelsen av ryddige lønns- og arbeidsvilkår er i alle arbeideres interesse, uansett hvor du bor og kommer fra. I etterkant av finanskrisen har EU presset på for flere reformer som liberaliserte arbeidslivet i Europa. Stadig flere europeere trenger dagpenger for å få økonomien til å gå rundt, selv om de står i fullt arbeid. EUs lovfesting av fri flyt og krav til anbudsutsetting av velferdstjenester presser oss i én bestemt retning, uavhengig av hvilke partier som har flertallet.
Innen jeg skal slå meg til ro og etablere familie, håper jeg, sammen med resten av det norske folket, å kunne utøve den demokratiske rettigheten mine foreldre skulle fått utøvd i 1992. Uavhengig av hva resultatet skulle være.
Jeg ønsker alle EU-skeptikere en god feiring av jubileet. Det fortjener dere! Samtidig slenger jeg ut et ønske om vi snart kan feire resultatet av en EØS-avstemning.
Dette innlegget ble originalt trykket i Bergensavisen (BA), 2. desember 2019.
.jpg?quality=100)
