Hellas - solidaritet, krise og håpløsthet

Onsdag 31. oktober 2018

Metropolitan Community Clinic Hellenikon - Emilie Hermine Olsen Fagerli

Den 31 Oktober besøkte vi Metropolitan Community Clinic Hellenikon, som var vårt første stopp på turen. Her fikk vi mye god informasjon som vi tok med oss videre, og en omvisning på klinikken. Engasjementet var høyt når vi fikk en fin innledning av en av de frivillige.  

Klinikken hadde oppstart i 2011, og siden da har det vært innom over 70.000 pasienter og over 300 frivillige. Det er over 100 leger, som tannleger, psykologer, farmasøyter og sykepleiere, som er behjelpelige innenfor denne klinikken. Klinikken er basert på donasjoner og de tar ikke imot penger. Om du ønsker å donere en sum så får du en liste med midler de trenger som du kan kjøpe inn fra og donere. Det er enkelt for hvert individ å bare donere en sum, men når du må donere midler blir det fort mere personlig og lagt mere arbeid i. Flere land i Europa har sendt bokser med medisiner og andre midler. Klinikken gir ikke ut spesifikke navn på organisasjoner eller enkeltpersoner når de forteller om donasjonene, men de sier hvor det kommer fra, og avsender får et brev som verdsettelse.  

Innenfor klinikkens vegger har de noen regler, og den ene går ut på at man snakker ikke partipolitikk. Det er mange forskjellige individer som besøker klinikken, og alle er der for samme grunn, så å starte noen konflikter som kan skape negative handlinger er forbudt. Alle er innenfor de samme veggene for en grunn og da kan man akseptere det. Klinikken har et mål og det er å stenge klinikken når alt er bra og at de vet at folk klarer seg etter de er stengt. Denne klinikken var den første i Athen og regnes som den største. I 2016 endret regjeringa loven, noe som gjorde det vanskeligere for de som allerede hadde vanskeligheter. Dette gjorde at flere strømmet til klinikken og det kom en ny type gruppe med mennesker som trengte hjelp. Nå var det flere hjemløse som trengte bistand. I Hellas er det slik at du har helseforsikring så lenge du har arbeid. Blir så sagt opp så har du helseforsikring i ett år fra siste arbeidsdag, men med krisen som rammet Hellas i 2016 ble det flere som mistet arbeidsplassene sine og det ble flere som mistet helseforsikringen.

Det ble mere og mere slik at de som har penger kom seg fram i hverdagen. Hadde du penger kunne du dra til den legen du trengte, og måtte du raskt inn til lege så kunne du betale for det. Å betale noen «under bordet» ble også i sin grad større etter krisa, noe som skapte skattefrie prosentandel av inntekten til leger og andre høye yrker. Hellas startet også med mye mere privatisering etter krisa.

I 2016-2017 sendte Tyskland en maskin til denne klinikken. Den frivillige som fortalte oss om denne kalte den for en magisk maskin. Ikke visste de hva den gjorde men den reddet mange. Maskinen viste hva som kunne være feil med pasienten, noe som gjorde det mulig for å få rett behandling. Etter innledningen fikk vi en omvisning inne på klinikken og i det første rommet fikk vi se denne magiske maskinen. I Norge bruker vi den hele tiden, og vi tenker kanskje ikke over hvor viktig og hjelpsom den kan være. Når vi alle var samlet inne på et lite rom med en seng og en kontorpult, peker den frivillige på maskinen og vi alle sier i kor «ultralydmaskin». Den magiske maskinen er altså et apparat som tar ultralyd og som gir mere konkret svar på hva pasienten trenger. Min personlige opplevelse av den hendelser er at vi i Norge tar for gitt hva vi har av hjelpemidler og at jeg selv burde sette mere pris på all hjelpen jeg vet jeg kan få. Videre i omvisningen får vi se mere utstyr, medisiner og frivillige. Alt i hele klinikken er donert, selv kontorpultene.

Den medisinske ordningen er streng. De tar imot alt så lenge det ikke er væskebasert, gått ut på dato eller krem. Det vil egentlig si at de tar imot alle typer pilleformede medisiner. Før medisinene deles ut til de pasientene som trenger det blir de sjekket. Først er det noen som ser igjennom alle brettene i boksen, ser om alt er forseglet og likt. Så sjekkes utløpsdatoen på forpakningen. Hver medisin har sitt engelske og greske navn som blir bokført for så sendt videre til neste sjekk. Da går en ny person gjennom medisinen på samme måte. Man kan aldri sjekke for mange ganger, og jeg mener selv at det er positivt at de sjekker igjennom to ganger.

Som nevnt gjorde krisen i 2016 en stor endring for helsetjenesten i Hellas. Før kunne man gå på apoteket og ta ut medisinen med resept uten å betale. I dag får du resept fra legen, og for så vidt også gratis legemidler som før, men det er større sjans for at du må betale noen euro allikevel. Etter den nye ordninger har resepten begynt å koste, og det er vanskeligere å få tak i resept. De som da har fått hjelpen de trenger igjennom gratis resept fra legen har nå ikke råd til det fordi en papirlapp koster penger. Krisen fortsetter å ramme de svake og nå er det en til gruppe som er avhengig av hjelpen fra klinikken. De eldre får nå pensjonskutt og det kan da skape ekstreme problemer. Siden du ikke har gratis helsehjelp når du ikke er i arbeid så sliter de som er pensjonert.

Et generelt problem i Hellas er at de betaler skatt men vet ikke hva skatten går til. De får ikke noe informasjon om hvor pengene går og hva de brukes til. Når vi besøkte parlamentet så kunne vi se den høye sikkerheten rundt, og vi skapte oss tanker om at dette er kanskje hvor skattepengene går. Bra sikkerhet er positivt, til en viss grad da sykehus og annet kanskje burde prioriteres. Siden det er kutt i pensjonsordningen så er det slik at de som har jobbet hele livet sitt ikke får noe tilbake. De har ikke mulighet på gratis sykehjelp, hjemmehjelp eller støtte til eldre. Krisa i Hellas har skapt en ond sirkel og en kurve som går nedover.

Men selv om kurven går nedover har klinikken hatt litt oppgang. Et år hadde klinikken så mye medisiner at de ikke visste hvor de skulle gjøre av det. De begynte å kontakte andre klinikker og sendte det videre. De kunne hjelpe hver og en med medisiner i flere uker framover. Noe av medisinen kunne ikke lagres over lengre tid på grunn av forbruksdato, så den ble sendt ut eller delt ut. Dette var et fint år for klinikken, og man kunne se når vi var på omvisning at de har mye å bistå med. Men de trenger alltids mere, vertfall av bleier og melk til små barn. I 2018 kom det et nytt system i Hellas. Dette er et system som kanskje funker i andre land, men ikke i Hellas. Systemet går ut på familiedoktorer. Fra 1 august 2018 drar du ikke lengre selv til doktoren om du har barn eller er en stor familie. Legen kommer på besøk og kan hjelpe der det trengs. Men det er et problem med dette systemet. Ingen vil være hjemmedoktor da det ikke er like lønnsomt for doktoren økonomisk. Før privatisering kostet det rundt 10 euro og legen kunne se deg. Siden ingen vil være hjemmedoktorer så er det stort press på doktorene på kontorene og prisen er øket opp til 20 euro. Dette er som sagt en ond sirkel som bare graver seg mere og mere ned.

Folk med depresjon og lav selvfølelse kommer til klinikken, eldre og veldig unge er innom. Oljeprisene stiger og folk kan ikke betale regninger. Noen må ha spesifiserte medisiner for å klare å overleve og som regel må de ha det over en lengre periode. Denne klinikken hjelper alle som trenger hjelp. De frivillige står på dag og natt for å holde alle oppe. Heldigvis har vi ikke det slikt i Norge, men man kan tenkte seg om to ganger før man kaster medisiner. De blir aldeles glad for pakker som er fulle med ubrukte medisiner, så jeg kan fint råde til å sende nedover neste gang man føler for å kaste noe.

Jeg vil bare takke klinikken for den fantastiske jobben de gjør og at de har fått til det de klarer. Det var inspirerende å være på besøk hos dem og det gav nye inntrykk på hva EU gjør og hva som ikke burde tillates.

Torsdag 1. november 2018

Syriza- Grekaranes tidlegare siste håp - Kristina Mari Tubbene Roald

På dag to av Studentar mot EUs (SMEU) fantastiske studietur til Athen, fekk vi moglegheit til å besøke SYRIZA: eit venstreorientert og -populistisk parti i Hellas, som vart grunnlagt som ein valallianse mellom diverse venstreparti forut parlamentsvalet i 2004.

Ved åtkomst ble vi raskt invitert med inn, og fekk av Panos Trigazis, del av Syrizas internasjonale utval, det som skulle være ein innleiing og ein samtale om SYRIZA og Hellas. Men det heile enda med unngåing av spørsmåla om helsesektor, flyktningpolitikk og involveringa deira i EU.. Med andre ord gjekk han rundt grøta på alle spørsmåla vi mest trengte svar på- men då igjen: kva skal ein forvente frå ein representant frå Hellas’ mest korrupte parti?

Ein superhøg arbeidsløyse, nedprioriterte velferdsordningar og eit umotivert folk er ikkje oppskrifta på eit land som sigrar, det er resultatet av regjeringas forferdelege, korrupte prioriteringar. Det verkar som det har kutta i alt enn sitt eiga kaffibudsjett.

Diskusjonar som omhandlar årsakene til den økonomiske krisa tek gjerne opp fleire faktorar: den urovekkande tankemåten til det greske folk, innblanding frå troikaen, samt det at dei greske statsrekneskapane hadde vore feil fleire år i forkant av den globale finanskrisa i 2008-2009- noko som gjorde at Hellas heller ikkje fekk særleg stor tillit i dei internasjonale finansmarknadene.

SYRIZA hadde lenge vore betrakta som Hellas’ siste håp. Då partiet kom til makta i 2015, tenkte grekarane at dei ville finne betre løysingar for folket enn dei langvarige, dårlege forholda gjeldskrisa hadde brakt med seg. Men det same året tok Hellas større del i den globale flyktningkrisa- med store, stadige strøymer av flyktningar, stygge statlege korrupsjonar, samt atter innstrammingar og reguleringar frå troikaen (EU, IMF og ESB), blir grekarane ennå fråteken stadig større bitar av kaka.

Turen til Hellas gav nokre utrulege fine minner, men mest av alt står minna av det greske folk att. Dei unge, nyutdanna flyttar heller ut av landet enn å ikkje kunne utnytte potensialet sitt. Ein tredel av alle forretningar har blitt lagt ned. Kvinner blir sparka frå jobbane sine for å vere gravide! Folket har sjølve måtte opprette helseklinikkar, solidaritetsskular og nabolagsklinikkar for å få kvardagen til å gå rundt- alt er drevet av dugnad og solidaritet.

Vi i UMEU og SMEU står i solidaritet med det greske folk!

Det greske parlament - Renate Dirdal

Når vi først møtte opp på parlamentet så fikk vi beskjed om at vi fikk det rommet som guiden foretrakk, men et annet som var ledig. Rommet vi først var i så ut som et møterom der forslag blir lagt ut, noe som var litt kult. Mens vi var der inne så fikk vi masse info om kongefamiliene de hadde hatt der. Først fra Bavaria og senere fra den danske kongefamilien, som vår egen kongefamilie kommer fra. Vi fikk også vite om flere av versjonene Hellas hadde av et flagg før de bestemte seg for det de har nå. Når vi ble vist rundt fikk vi se et rom som inneholdt malerier om hva som hadde skjedd når Hellas sloss for friheten sin. Den ene delen av disse bildene var brent ned for mange år siden, men det var blitt laget på nytt, bare uten farger for å vise at dette ikke var originalen. Vi fikk også sittet å se på når parlamentet snakket om å endre en lov. Personen som snakket var veldig... engasjert... om det han snakket om, på en måte som politikerne i Norge får være, noe som var veldig interessant å se. Han snakket gresk naturlig nok, så guiden vår fortalte etterpå hva han snakket om.

Møte med journalist Pavlos Papathanasiou - Jørgen Johnsen

Jobber nå som freelance journalist, men hadde tidligere jobba i ei avis som korrespondent innen diplomatiske forhold. Han har også bakgrunn fra banksektoren hvor han jobba i 4 år med noe helt annet journalistyrket han er utdannet til - som skal være vanlig i Hellas. Altså at du ender opp med å jobbe med noe utafor ditt utdanningsområde. Som journalist prøver han å være så objektiv som mulig, uten å være blotta for egne meninger.

Han er sterkt i mot eurosonen og Gresk EU-medlemskap og forteller at Syriza (det ledende regjeringspartiet) forrådte folket som ville ha Gresk selvstendighet fra EU og stemte på Syriza pga. dette. Han forteller om en fortsettelse av den samme politikken med budsjettkutt og videre privatisering for å få budsjettene til å gå opp.

Videre så forteller han om et samfunn uten noen tydelig politisk vei, utenom den som tjener EU og milliardærene. Et samfunn hvor de viktige institusjonene er prega av korrupsjon og en politisk elite som har distansert seg fra folket. For ham er en sosial revolusjon nødvendig, men han finner det ikke sannsynlig at det skjer.

Fredag 2. november 2018

Den norske ambassaden - Hannah Djupvik Bueide

På dag tre i Hellas var eit av besøka våres for dagen Den Norske Ambassaden. Ambassaden ligg i sentrum av hovudstaden Athen. Etter å ha sjekka inn fikk vi noko å drikke og tygge i, noko alle satt pris på. Deretter vart vi møtt av trainee Jens H. Schreuder som skulle fortelje oss litt om DNA.

Noregs første ambassadør til Hellas blei akkreditert i 1974, og dagens ambassadør er Jørn Eugene Gjelstad. Tidelgare låg ambassaden i Roma. Ambassaden arbeider med politiske, økonomiske og kulturelle saker, i tillegg til vår publikumsekspedisjon som handtera søknader om pass og andre konsulære og utlendingsfaglege saker. Kvart år besøker rundt 350 000 nordmenn Hellas. Heldigvis er det ikkje mange av desse som er så uheldige å miste passa sine og treng assistanse frå Ambassaden får vi vite.

Ein stor del av ambassadens arbeid er knyta til samarbeid innan EU/EØS området. Hovudmålet med ei etablering av ein norsk ambassade i Hellas var samarbeid gjennom NATO og felles interesser i shipping. Dei arbeidar ein del med promotering av norsk kultur i Hellas. I tillegg har og samarbeid med det Nordiske bibliotek, Skandinavisk kyrke i Athen og det norske institutt, som vi og besøkte.

Noreg gir noko vi kallar EØS-midlar som i perioden 2014-2021 vil tilsvara rundt 3 milliardar kroner. Av desse går 116.7 millionar til Hellas og blir brukt på bl.a. asylvesenet, innovasjon og næringsutvikling, til å støtte sivilt samfunn og klima og miljøprosjekt. For Noreg er det viktig at Hellas er stabilt. Hellas har blant anna opplevd ei flyktningkrise få har sett maken til. Dei har og eit anspent forhold til Tyrkia, men er for tida roleg.

Vi fekk og høyre litt om korleis situasjonen er angåande den makedonske namnekonflikta. Den kjem frå ueinigheiter mellom Hellas og Republikken Makedonia om bruken av namnet Makedonia. Det har vore ei folkeavstemming i Republikken Makedonia der nesten ingen var for ei namneendring, men det er no bekrefta endring til Nord-Makedonia som forhåpentlegvis skal løyse namnestriden etter 27 år.

Vi får høyre at krisa i Hellas ikkje lenger er så akutt, sjølv om arbeidsløysa fortsett er høg, så er den på veg ned. I forhold til i 2015 så har landet ein viss stabilitet. Noko vi har sett er at Hellas ikkje har eit fungerande skattesystem der dei er dårlege på å samle inn skatt.

Alt i alt var det å besøke Den Norske Ambassade i Athen ein spennande og lærerik oppleving for oss som var på studietur. Vi kan sjå at DNA spelar ei viktig rolle og takkar for at vi fekk besøke dei.

Europe Direct - Nadine al Mustafa

På fredag var vi så heldige at vi fikk besøke Europe Direct. Etter å først ha mottatt feil adresse, fant vi endelig fram. Europe Direct Athens er et lokalkontor av EUs informasjonsnettverk. Den helga vi besøkte, hadde de en konferanse hvor ungdomspolitikere fra flere EU-land samlet seg for å ha workshop. Kvinnen som tok oss imot var sjefen i informasjonsnettverket, og hun fortalte oss at de ofte arrangerer ulike fora for å snakke om hvorfor de mener et medlemskap i EU er viktig.

På agendaen er digital økonomi, og hvordan man kan skape nye arbeidsplasser.

Vi fikk også høre om flyktningkrisen og hvordan den kom i en svært ubeleilig tid for Hellas. Det kommende valget ble også nevnt, og at de har en egen plattform som kampanje, kalt "Today I'm Voting".

Brexit ble nevnt og fremstilt som et feilgrep av den britiske befolkningen, som nå angivelig sliter.

Den greske folkeavstemningen i 2015 ble også kort drøftet,  hvor hun da også fremstilte det slik at grekerne ikke visste sitt eget beste da de stemte mot EU, i likhet med britene.

Møtet med Europe Direct var kort, men essensen i det var at ting går (i motsetning til de andre vi fikk snakket med) bra i Hellas, EU er med på å gi økonomisk støtte til start-ups, og de ser frem til det kommende valget.

Møte med gresk fagforeningsrepresentant - Arnfinn Hansen

Vi var å besøkte et par representanter fra en gresk fagforening, her snakket vi om privatisering, EU og hvordan dette påvirker arbeidslivet i Hellas.

De to vi snakket med jobber for et selskap som renser vann til drikkevann, Athens Water Company. Disse 2 snakket vi med siden det nå er oppe i parlamentet om de skal selge dette til andre aktører. Dette ligger i en prosess som ble startet i 2012 da regjeringen som satt da begynte å selge ut offentlig eiendom og drift til blant annet private. Grunnen til at den greske regjeringen selger så mye av det staten eier er trolig for å kunne prøve å holde seg på en stabil økonomisk linje, midlertidig. Som vi vet så er Hellas sterkt påvirket av EU etter alle midlene de har lånt fra EU.

Det greske folket har til tross for dette ikke noe imot å være medlem av EU og ser faktisk på dette medlemskapet som en positiv ting. Selv om den gjennomsnittlige grekeren vil være medlem av EU betyr det ikke at de er enig i hvordan det blir styrt. Jeg får et inntrykk av at de mener at måten EU blir styrt på må endres, det er alt for lite demokrati!

Et annen ting jeg får inntrykk av er at folk er skuffet over regjeringen som sitter og mister motet til å stå opp for seg selv. Grunnen til det er det at partiet Syriza som vant sist valg hadde ganske mange visjoner og planer om hva som skulle skje, kall de «et siste våpen» for det greske folk. Men så har det seg slik at etter de tok over makten mener folk at de ikke holder det de har lovet de skulle gjøre, salg av det private fortsetter, folk sliter med å finne jobber de kan leve av, kapitalistene tjener mer mens arbeidere tjener mindre og har dårligere arbeidsforhold og dyktig ungdom flytter til utlandet. Lav lønn og dårlig med jobb forårsaker depresjon spesielt blant unge. På toppen av dette har de fleste ganske mye lån som de ikke kan betale ned på som gjøre at folk mister hjem og eiendom, da velger folk naturligvis å heller bo i større grupper sammen, det er ikke overraskende om det bor 3-4 generasjoner under samme tak.

For en ung person som nettopp har fullført utdanningen sin kan du tenke deg dette ikke er veldig lukrativt. Hvis h*n har gode forutsetninger etter skolen er det veldig attraktivt å flytte til utlandet for å jobbe og det er nettopp dette mange gjør. De som sitter igjen i Hellas må regne med å ikke få noe mer enn 500 euro i måneden. Dette blir bare et enda større problem når de offentlige tjenestene blir solgt, folk som jobber i bedriften fortsetter å jobbe der, de gjør eksakt samme jobb men får mindre igjen for det. De jobber gjerne også færre timer i uka og naturligvis får lavere lønn pga færre timer. I den offentlige sektoren er fagforeningene heldigvis sterke og hjelper folk der det trengs mest og har så godt som 100% organisasjonsgrad. Så kan vi tenke oss etter en bedrift blir solgt til det private der ingen tør å organisere seg, rett og slett fordi de er redd for å miste jobben. Hvis en er så heldig å være mann, er mann en kvinne å blir gravid i privat sektor får en sparken på dagen.

Jeg får avslutte med et sitat, det er det siste de sa til oss før vi takket for oss.

The Only Solution

Is Revolution.

Mesopotamia Solidarity School - Syvert Tuntland Kråkenes

Selv om en kan se økonomisk oppgang i flere land i verden, er det fortsatt enkelte som merker etterdønningene av finanskrisen fra 2008, og den påfølgende eurokrisa i Europa. Etter en kollaps av det amerikanske finansmarkedet høsten 2007, førte en dominoeffekt en videre kollaps av verdensmarkedet, også i Europa. Flere land i Europa, og i EU spesielt klarte ikke å følge EUs krav om at budsjettoverskudd ikke skal overstige 3% av bruttonasjonalprodukt (BNP), eller at statsgjelden overstiger 60% av BNP. I Eurosonen var spesielt Portugal, Spania, Irland, Italia og Hellas land med store gjeldsproblemer. Dette er likevel land med ulike forutsettinger, og strategier for å løse de økonomiske problemene.

Krisen i EUs monetære union, kan ha blitt noe selvforsterkende av den felles valutapolitikken rundt Euroen. Euroen var heller et politisk, enn en monetær idé, euroen skulle styrke den europeiske integrasjonen. I eurosonen er det land, med stor variasjon økonomisk. Land som Hellas, med nærmere 25% arbeidsledighet, og en statsgjeld på langt over 60% av BNP, og Tyskland med under 5% arbeidsledighet. Land med høy arbeidsledighet, ønsker ofte å gjøre egen valuta billigere, for å øke eksportverdier, og bli mer attraktiv som turistdestinasjon eller for utenlandsk investering. For land med lav ledighet, vil man ønske å valutaen dyrere, og øke befolkningens kjøpekraft. Når det er så ulike økonomier, i den samme valutasonen, vil disse mulighetene forsvinne, i hvert fall for begge parter.

Da det ble klart at flere av disse landene ikke ville klare å håndtere gjelden på egen hånd, gikk de store eurolandene, samt den såkalte «troikaen», Europakommisjonen, den Europeiske sentralbank og det Internasjonale pengefondet (IMF), inn for å stabilisere det europeiske markedet.

Med lån fra den Europeiske sentralbank og IMF ble Hellas og andre nasjoner pliktet å kutte i statlige utgifter, derav gjennom privatisering og kutt i velferdsordninger. I 2010 ble også eurosonens midlertidige støttefond (European Financial Stability Facility EFSF) opprettet.

Hellas har vært i en dyptgående økonomisk krise siden den globale finanskrisen i 2008. Økende arbeidsledighet opp mot 26% i 2012, men har nå en noe nedgang, fra 21,1% september 2017 til 18,6% september 2018 (Trading Economics 2018). Likevel er dette kun offisielle tall. I tillegg til en høy grad av ledighet, er lønninger og pensjoner i Hellas redusert. Kravet om reduksjon i offentlige utgifter har også gått kraftig utover offentlig helsevesen og utdanning. Mens kvaliteten på offentlige institusjoner har gått kraftig ned, har prisen for de privatiserte institusjonene sørget for at dårligere stilte i det greske samfunnet ikke har tilstrekkelig tilgang til utdanning og helsevesen.

I Hellas, på lik linje med flere andre land i Europa, har private aktører etablert solidaritetstilbud innen både helsevesen og utdanning. Disse tilbudene gis i hovedsak til mennesker og familier som ikke har økonomisk mulighet til å benytte seg av de kommersielle tilbudene. I Athen har The Citizens of Moschato Movement, Mesopotamia etablert en solidaritetsskole. Mesopotamia er et folkeinitiativ, som ble etablert i lys av de politiske og sosiale utfordringene i regionen. Skolen er konsensusbasert, og baserer seg på et ikke-hierarkisk system, der det ikke finnes et styre. De styrer også gjennom en såkalt tids- og solidaritetsbank, der tjenester ikke utveksles økonomisk, men gjennom tid og solidaritet. Skolen, som ligger i den athenske bydelen Moschato, tilbyr kveldsundervisning for elever, som ikke har mulighet til å delta i de kommersielle alternativene, samt undervisning for migranter og flyktninger.

I månedsskiftet mars-november var undertegnede, sammen med studentlaget til Ungdom mot EU, i Oslo, på besøk hos Mesopotamia, og andre solidaritetsorganisasjoner i Athen. Det var paradoksalt å være vitne til den dype krisen som fortsatt er til stede den dag i dag, ti år etter eurokrisen. Samtidig er det oppløftende å se hvordan sivilsamfunnet står opp, for lokalbefolkning og flyktninger, samtidig som en økende privatisering og svekkelse av velferdsgoder sørger for mindre og svakere offentlige institusjoner.

Hellas har fortsatt store økonomiske problemer. Samtidig har den greske staten langsiktige forpliktelser overfor EU og IMF, ved nedbetaling av gjeld. Det er derfor vanskelig å se for seg at de greske solidaritetstilbudene skal bli mindre relevant i nærmeste framtid. Likevel er deres mål ikke å erstatte de offentlige institusjonene, samtidig som de har et ønske om at staten skal evne å ha et tilstrekkelig og godt tilbud til lokalbefolkningen.

Lørdag 3. november 2018

Perama møteplass - Reidun Heggen

Lørdag 3. november møtte vi Babis Dinakis i Perama rett utenfor Athen på Perama Open Assembly. Vi tok bussen til byen som inntil til finanskrisen rammet Hellas, var en aktiv havneby. Byen ligger rett under Aegaleo fjellene, og er relativt ny sammenlignet med Athen etablert på 1930 tallet. Byen er bygget i en bakke opp mot fjellene, og regnes som et av de fattigste områdene i Hellas etter finanskrisen. Ifølge Al Jazeera var arbeidsledigheten var på 40% og ungdomsledigheten var på bortimot 70% i 2015. Siden 2010 har 90% av arbeiderne ved verftet mistet jobbene sine. Gruppen som seinere grunnlag senter, startet opp etter en fredelig demonstrasjon mot innstramningen på Syntagma Square i 2011.  Babis var med å danne senteret, som fungerer som en motstand mot innstrammingspolitikken, og gir folk håp om at de skal klare seg gjennom den økonomiske krisen.

Det mest sentrale arrangementet ved senteret er matlagingen, hver lørdag samles frivillige i nabolaget for å lage middag til alle i nabolaget som ønsker å komme. Det er mange enslige forsørgere, fordi man etter 1 år som arbeidsledig mister støtte fra det offentlige er det mange som trenger hjelp til å få i seg nok mat. Maten er gratis, men de som vill kan gi en gave til senteret. Det er derimot ikke en selvfølge at alle kan bidra økonomisk, mange lever under fattigdomsgrensen.

Et verdig måltid

Offisielt er det 2 millioner grekere uten jobb, for mange er det likevel vanskelig å ta imot gratis mat. Babis forteller at Problemet handler om følelsen av verdighet. Det føles uverdig å gå ut for å ta imot mat. I Perama er det som en landsby, der alle kjenner alle. For å fjerne skammen for de som ikke har penger, spiser både de som har en jobb og de som ikke har en jobb ved senteret.  Under besøket vårt er det både unge og gamle som kommer innom senteret for å spise. Siden senteret skal fungere som en møteplass, er det ikke lov å ta med maten hjem fra senteret. På grunn av at barnefamilier kommer, er det heller ikke lov med alkohol. Den lørdagen får vi servert pasta med tomatsaus, og vi får velge om den skal være med eller uten kjøtt. Til dessert får vi kake. Når folk går fra senteret får de lov til å ta med seg nødvendig ting, som såpe, tannkrem og melk hjem.

Kulturtilbud og antirasistisk basketball

I tillegg til middagen, arrangeres også ulike kulturtilbud på senteret. Disse er selvfølgelig gratis for innbyggeren i Perama. For eksempel konserter og en antirasistisk basketballturnering. På hverdager kommer det ofte barn til senteret for å gjøre lekser. Babis forklarer at det er vanskelig å gjøre lekser når strømmen blir skrudd av i boligene. De har en flat struktur på senteret, og derfor veksler de frivillige fritt på oppgavene for å drive senteret.

Motstand mot kuttpolitikk

Ved senteret legge de seg ikke opp i hva folk stemmer ved valgene, men de forsøker å lære folk om solidaritet og antirasisme. Det henger banner på veggen med antirasistiske budskap. Det er et senter som også skal ende folks ideer. Det blir arrangert ulike solidaritets arrangementer, der lærer inviteres til å lære barn om solidaritet. Når du deltar og hjelper andre, så endre det hvordan du tenker.

De prøver å vise motstand mot regjeringens kuttpolitikk og folk ved senteret har arbeidet med å få tilbake strøm og vann til boliger der disse tjenesten er kuttet. De har også fått til en ordning der arbeidsløse får ta bussen gratis, og fått butikker til å donere varer til dem. Hver september samler de frivillige inn penger til kjøpe skolemateriell til skolebarna.

I tillegg går sentret til sak mot banker som har kastet folk ut av husene sine. Mange har lånt penger av foreldrene sine for å få råd til husene, men når de mister jobben kan de ikke betale lånet lenger. Det har hendt at folk har blitt kastet ut på 2 dagers varsel. Mange ungen må flytte hjem til foreldrene sine fordi de ikke får en godt nok betalt jobb, eller ingen jobb i det hele tatt. Fordi det er så vanskelig å få jobb i Hellas er det mange unge som drar ut av landet for å jobbe. Da blir det enda vanskeligere å bygge opp økonomien igjen.

Et møte mellom flyktningene og innbyggeren i Perama

For Babys er det viktig at alle lærer om rasisme og nazismen. Når fascister lover bedre velferd kan de som ikke kan så mye om historien tenke at dette var et bra tiltak og stemme på dem. De frivillige har deltatt i antirasistiske demonstrasjoner, samlet inn mat og utstyr til flyktninger, og arrangert møter mellom greske familier og flyktningfamilier.

De greske barna ved senteret kommer godt overens med flyktningens barn og leken startet raskt. Fordi barna forstod hverandre på tross av språkbarriere. Under disse møtene har frivillige ved senteret snakket med syriske bestemødre, som har fortalt og personlige tragedier, og om familiemedlemmer de har mistet. Det er viktig å kjenne flyktningen, fordi det har kommet mange flyktninger til Perama.

I lokalet henger det også en plakat som sier, St. George solidarity Open Assembly Perama. Dette viser seg å være et nabolag i Hamburg, som hjelper til med å støtte senteret økonomisk og ved å komme på besøk og fortelle om Perama i Tyskland.

Når vi spør om de frivillige ved senteret har en mening om EU, sier Babys at han selv vil ut av EU. Han vil fjerne Euroen og mener at unionen ikke er demokratisk. Tyskland har for stor innflytelse.  Etter årene med krisen må man jobbe for å komme seg ut av unionen.

Søndag 4. november 2018

Det norske institutt i Athen - Regine Blix

Det norske Institutt i Athen ble stiftet i 1989 som et samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Bestyrerne ved instituttet utlånes fra et av samarbeidsuniversitetene for en periode på mellom tre og fem år.

Instituttet står i fare for å bli lagt ned, etter at UIT og NTNU har trukket seg fra avtalen. UIB og UIO har enda ikke tatt stilling til om de ønsker å ta over hele det finansielle ansvaret. Det er startet en underskriftskampanje for å holde instituttet i live, da det oppfattes som svært viktig for Norge å ha denne koblingen til Hellas.

Instituttet er den eneste muligheten norske forskere har til å delta i utgravinger i Hellas. Instituttet gir mulighet til å delta i utgravinger både på land og til havs. Norske forskere har ikke lov til å arbeide alene, det må alltid være greske arkeologer tilstede ved utgravingene. Det er kun om sommeren man har mulighet til å delta i utgravinger, for at flest mulig studenter og andre som har fri om sommeren skal kunne delta. Alt man finner under utgravingene tilhører den greske staten. De som deltar på utgravinger i regi av det norske institutt jobber lenge med etterarbeid etter utgravingene. Ofte skal det publiseres tekster og annet materiale de har jobbet med.

I samarbeid med de danske, svenske og finske instituttene har det norske instituttet drevet et nordisk bibliotek i Athen siden 1996. Biblioteket går over tre etasjer, med to lesesaler og flere forskningskontorer.

Det norske instituttet tilbyr flere kurs for studenter. Blant annet kurs innenfor historie og antikk filosofi. Instituttet tilbyr også etterutdanning for lærere, og norskeksamen til studenter i Hellas. Mange greske studenter ønsker å flytte til Norge for å jobbe, da det er mangel på arbeidsplasser i Hellas. Det norske institutt tilbyr disse norskkurs, og det avholdes eksamen to ganger i året.

Følg med på Ungdom mot EU og Studenter mot EU på nett og i sosiale medier for oppdateringer angående studietur 2019! 

Les også 

Studenter mot EU på studietur i Hellas

Reisebrev fra Brüssel