Reisebrev fra Brüssel

Den 8. – 11.november 2017 fikk jeg være med studenter mot EU på studietur til Brüssel. Vi besøkte Europaparlamentet, Kommisjonen, Norsk LO, Nord-Norge kontoret og Den europeiske økonomiske og sosiale komité. Min argumentasjon for å dra på studietur var for å lære mer om EU, men det var også en fin anledning til å se vår bevegelse utenifra, og forstå hvordan Norges blir oppfattet utenifra.

Mitt forhold til Nei-bevegelsen er veldig nytt.  Jeg er 24 år gammel. Da jeg var 19 år flyttet jeg fra Bærum for å studere statsvitenskap ved Universitet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. I Tromsø har jeg både studert og jobbet med poltikk, og har nå og da havnet på et seminar arrangert av Nei-bevegelse. Hver gang har jeg blitt imponert over kunnskapsnivået.

Mange spørsmål

Det var mange spørsmål virret rundt i hodet mitt på flyet fra Tromsø. Hvordan var det å se Brussel fra innsiden? Kom jeg til å forstå noe mere av hvordan EU-maskinen virket? Hvordan fungerer egentlig EU? Er det et salig kaos av stater som kjemper med nebb og klør for sine interesser, eller er EU et sted der nasjonale interesser settes til side?

Etter 2 timer på flyet havnet vi hjerte av den europeiske unionen.  Noe av det første vi la merke til var at alt var skiltet på minst to eller tre språk. Belgia har på tross av språklige forskjeller har de klart å stable sammen en felles regjering. Nå var det nesten vanskelig å se for seg at Belgia for ca. 6-7 år siden var uten regjering i 540 dager. For meg virket Brussel harmonisk, selv om at foregikk på flere språk.

Det å reise handler mye om å være den fremmede, den som kommer utenifra og titter inn. Jeg forsøker å komme med et åpent sinn, men jeg er jo grunnleggende skeptisk til EU. Både som et fredsprosjekt og som et integrasjonsprosjekt.  Forkunnskaper kan gjøre det enklere å forstå det man ser, men det kan også gjøre at man blir forutinntatt og blind.  Jeg ønsket først og fremt å lære mere om EU, men jeg lærte også noe om hvordan Nei-bevegelsen blir tolket i verste mening. Det var litt overaskende første gang vi ble konfrontert med standpunktet mot EU. I Norge er jo helt vanlige folk imot EU, og sånn er det vel også i Europa, men i Brussel lurte de litt på om jeg ikke egentlig bare hater utlendinger.

På besøk hos EESC fortalte Jean-Pierre Faure litt om hvorfor han trodde på EU som et prosjekt. Han var tydelig på at EUs grunnleggende filosofi, handlet om fred. Etter andre verdenskrig gikk seks av de vesteuropeiske landene, inn i kull og stålunionen. Argumentet og historien om EU som et demokratisk fredsprosjekt. Ikke perfekt, men også det beste Europa hadde, ble understreket. At EU gjorde verden mindre, og var et internasjonalt prosjekt, ble forsøkt solgt inn mange ganger. Dette argumentet klarte jeg ikke å svelge. Den Europeiske Unionen, handler da først å fremst om det føderale Europa?

Avtaler, oversettelser og språk

EU er en institusjon som består av land med ulike språk. Dette var tydelig da vi besøkte EESC, og fikk gå inn i en av boksen som beregnet for tolker. Hos LO-kontoret i Brussel ble vi gjort oppmerksom på at det av og til kunne bli vanskelig å vedta en oversettelse av en lov. Meningsinnholdet kunne bli endret fra land til land. Først trodde jeg han snakket om oversettelse i overført betydning, at hvert person tolker og forstå gjennom sine kulturelle briller. Det var ment bokstavelig. Formuleringen som skal inn i lovene, må jo være på borgernes egent språk og EU bruker masse ressurser til oversetting.

Regionalt samarbeid har sine begrensinger

Det er grenser for hvor integrert det er mulig å få Europa til å bli, på kort tid.  Selv med alle ressursene som brukes for oversetting og tolking. Det er lett å argumentere for at i EU står for diskusjon og samarbeid, og glemme at unionen også er overstatlig. Når beslutninger som tas i Oslo, føles fjerne for en som bor i Nord, er det vanskelig å se for seg at Brussel blir noe nærmere. For mange EU motstandere et dette den åpenbare grunnen til at også Britene til slutt ikke ønsket å være medlem.

De fleste institusjonene vi var innom tok opp Brexit som en utfordring. Det var tydelig at det sår, og vanskelig at Britene, som hadde fått så mye plass i EU sitt system, likevel ikke ville være med i det Europeiske prosjektet. En av forklaringen på Brexit var at Britene lengtet tilbake til en storhetstid og dermed var det også den eldre generasjonen som stemte for Brexit.

Integrere Europa kan gå på bekostning av det som ikke er Europa. Oppmerksomheten kan flyttes vekk fra andre politikkområder som er viktig for oss som bor i Norge, og andre steder i verden. Den en internasjonal identiteten, og rollen som naboland til Russland er bare et eksempel. På Nord-Norgekontoret var de opptatt av å fremme Nord-Norge som en aktiv region, både innenfor næringsliv og poltikk. Hovedsete til arktisk råd ligger i Tromsø, byen jeg bor og studerer.  Russland og USA er nødt til å samarbeidet og finne ut hva som er det beste for forvaltningen av de arktiske områdene. Drømmen om en handelsvei gjennom Arktiske områder har fanget oppmerksomheten til stormakter som Kina. I kontrast ser EU, Nord-områdene som en region som ingen bor i, og som er så sårbar at den bør vernes for aktivitet.  

Vi i Norge snakker ofte om at den Europeiske venstresiden ikke tar det demokratiske underskuddet til EU alvorlig. Problemene i EU, blir feid under teppe og troen på at EU som institusjon er bedre enn ingen institusjon. Det at EU kan gjøre Europa mer sosialistisk er kanskje gyldig i noen EU-land, men i Norge har EØS-avtalen bidratt med å brutalisere arbeidslivet.

Avslutningsvis vil jeg takke studenter mot EU for å ha latt meg få bli med på reise. De beste reisene er de der man ikke bare fysisk flytter seg fra et sted til et annet, men også lærer noe om det stedet man reiser til. Å få snakke med de som jobber i Brussel, gjorde at det ble lettere å se hvordan EU drives. Da er det også lettere å komme med relevant å treffende kritikk i neste omgang.

(Reidun er nr. 3 fra venstre med gul jakke på bildet).

Ler mer om Studietur til Brüssel.

Følg oss på Facebook Studenter Mot EU.