EU og EØS tilbake i samfunnsfaget!
Allerede i dag sliter folk med å gjøre rede for EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Da er svaret å styrke, ikke stryke, kompetansekravet.
Regjeringen har vraket EU-undervisningen i samfunnsfag.
Enten man er for eller mot norsk EU-medlemskap, må man være enige om at det er essensielt at befolkningen har kunnskap om vårt nåværende forhold til, og utvikling av, den europeiske unionen.
Denne uken kom Nupi med en rapport som viser at kun to av ti under 30 sier de har gode kunnskaper om EØS-avtalen. Dette henger sammen med at det er 25 år siden vi hadde vår siste store EU-debatt. Ungdom har aldri blitt spurt om hverken EU- eller EØS-deltagelse, og med retningen regjeringen nå velger å ta ser det ikke ut som vi vil bli det heller.
Dagens elever fortjener å forstå hvordan den europeiske unionen fungerer og gjøre oss opp en egen mening. I dag gjelder EØS-avtalen over norsk lov. Derfor må vi lære hvorfor og hvordan dette foregår. Gjennom EØS-avtalen har Stortinget innført 12.500 direktiver og forordninger fra EU. Dette skal ikke lenger undervises om.
I dag har vi en arbeids- og sosialminister som enten ikke vet om, eller har valgt å ignorere, bestemmelser om trygdeordninger som gjelder gjennom EØS-avtalen. I dag gir vi fra oss makt til et system ikke en gang arbeidsministeren har oversikt over. Gjennom Dublin-forordningen regulerer EU store deler av innvandringspolitikken vår, det samme gjelder landegrensene våre gjennom Schengen.
«Kun to av ti under 30 sier de har gode kunnskaper om EØS-avtalen.»
Vi kan ikke stikke hodet i sanden, og overlate til andre å diskutere vårt forhold til EU. Vi må vite hva som er lov og ikke lov ifølge EU. Hva vi som nasjon kan bestemme selv og hva som vi har overlatt til byråkratiet i Brüssel.
Dette er essensielt for å i det hele tatt kalle Norge et demokrati. Når bare 20 prosent av unge sier at vi har tilstrekkelig kunnskap om EØS, må noe gjøres.
For at vi ungdommer skal kunne si vår mening, er kunnskap avgjørende. Kunnskap er makt.
Og vi vil ha makten til å ta valget selv.
Teksten stod først på trykk i Klassekampen mandag 2. desember