Espen om EU: Angela Merkel

Etter 13 år ved roret går EUs lengstsittende og mektigste statsleder av som partileder for kristendemokratene (CDU) og innleder det siste kapittelet i hennes virke som kansler, et kapittel som kan bli svært kort. I den anledning, kan det være på sin plass å gå gjennom hennes virke, ettermæle og veien videre. For mange var hun et symbol på konsensus, stabilitet og disiplin i en krevende tid. For andre var hun sjefsarkitekten bak eurokrisen, Hellas sin kollaps og ytterligere maktkonsolidering i Brussel.

Espen Thygesen sitter i sentralstyret til Ungdom mot EU. Thygesen har tidligere vært praktikant ved EFTAs Brüsselkontor og Norges WTO-delegasjon i Genève. I spalten "Espen om EU" vil han ta for seg aktuelle saker på EU-agendaen.

En periode preget av vekst og lav arbeidsledighet i Tyskland

Forbundsrepublikken Tyskland har siden andre verdenskrig hatt statsledere som gjennomsnittlig sett har sittet lenge. Med unntak av en periode på ni dager har alle vært fra en av de to store folkepartiene CDU eller Sosialdemokratene (SPD), med hovedsakelig parlamentarisk støtte fra CDU, SPD og/eller Fridemokratene (FDP). Denne modellen med stabilitet og tyngdepunkt mellom konservative, sosialdemokrater og liberalere, som forsåvidt også EU praktiserer i EU-parlamentet, har Merkel også fulgt. På hjemmebane har Merkel vært en ganske forsiktig politiker som stort sett har sluppet å ta vanskelige valg, da store deler av hennes periode har vært preget av vekst og lav arbeidsledighet, takket være brutale arbeidslivsreformer og euroens innbakte fordeler for Tysklands handelsbalanse fremforhandlet av hennes forgjengere. Det er først og fremst i EU- og utenrikspolitikken hennes ettermæle vil bli med oss.

Det fransk - tyske kompromiss

EU har alltid vært drevet med utgangspunkt i fransk-tyske kompromisser. Det er i aksen Bonn/Berlin-Paris at alle store endringer i EU har funnet sin basis. Merkels periode som kansler er i så henseende intet unntak. Det som var nytt under Merkels periode var at Tyskland ble hovedaktøren i dette samarbeidet. Tidligere hadde EU-reformer fulgt den samme oppskriften; Frankrike går høyt ut med sikte på mer makt til EU og territorielle utvidelser, mens Tyskland, som måtte betale for gildet, kom litt haltende etter til de endelig fant et kompromiss begge kunne leve med. Med lite politisk kapital, økonomi og støtte hjemmefra klarte aldri Sarkozy eller Hollande å være den historiske drivkraften Frankrike hadde vært, spesielt etter Lisboa-traktaten og finanskrisen. Slik det ser nå, til tross for bombastisk språk og store planer fra Elysee, er det lite som tyder på at Macron skal klare noe mer enn sine forgjengere. I stedet, har Tyskland og Merkel formet EU i sitt bilde, der budsjettdisiplin, liberalisering av arbeidsmarkedet, teknokrati og frihandel har stått i førersete.

Eurokrise og flyktningkrise

Det Merkel sannsynligvis kommer til å bli mest husket for er to ting, Eurokrisa og flyktningkrisa. Finanskrisa startet ikke i Eurosonen, men det var der den varte aller lengst. Mens man i USA hadde et velfungerende og komplett føderalisert økonomisk system hvor kongressen, finansdepartementet og sentralbanken alle trappet opp sin innsats med klassisk motkonjunkturpolitikk, viste Eurosonens lederskap med Merkel i spissen, hvor få redskap EU har til å motarbeide en finansiell krise og hvor lite tiltro EUs medlemsland har til hverandre. Ettersom Tyskland satte foten ned for ekspansiv penge- og finanspolitikk, samtidig som de nektet for gjeldssletting, ble Eurosonen gjenstand for en ond økonomisk spiral med intern devaluering. EU gikk fra å være verdens største økonomi før krisa, til å bli utkonkurrert av USA. Verst av alle gikk det med Hellas, som fortsatt, 10 år senere, opplever en økonomisk og sosial krise med utgangspunkt i Merkels insistering på drakonisk disiplin. I tillegg kommer Merkel til å bli husket for hvordan hun først åpnet dørene for flyktninger fra Syria, til deretter å møte seg selv i døra. Uavhengig av hva en måtte mene om flyktninger og migranter, har hennes håndtering av utfordringen forårsaket bitter politisk strid innad i enkeltland, i Europa og i verden.

Hvem erstatter Merkel?

Hva så med fremtiden? Hva kommer til å skje med Tyskland og EU? Vil hun bli erstattet av en kopi av seg selv som oppfordrer til forsiktighet, konsensus og disiplin? Dersom det blir generalsekretær i CDU Annegret Kramp-Karrenbauer som tar over som partileder kan det bli noenlunde kontinuitet. Dersom det derimot blir Friedrich Merz eller Jens Spahn, to utfordrere på partiets høyrefløy, kan det derimot bevege Tyskland og EU mot høyre for å tekkes populistenes velgere. Skulle dette skje, vil det muligens forårsake nyvalg der SPD spås å gå på enda et nederlag, mens De Grønne suser oppover på meningsmålingene. Denne utviklingen med at sentrum-høyrepartier flytter seg til høyre kan allerede skimtes med utviklingen i EU-parlamentsvalget, der Manfred Weber ønsker å flytte den konservative gruppa til høyre, og Østerrike der kansler Kurz er i samarbeidsregjering med populister. Dersom Merz eller Spahn vinner posten som partileder for CDU og potensielt overtar vervet som kansler vil Tyskland gjenspeile den politiske justeringen man kan observere over hele Europa, nemlig at styringskonsensusen mellom sosialdemokrater og sentrumsnære konservative blir erstattet av en kamp mellom sentrumsliberale EU-tilhengere, rene konservative og høyrepopulister.

reLATERT

Se alle arrangementer

Makt og EU på agendaen under Globaliseringskonferansen 2018

26. okt. 2018

12. til 14. oktober var representanter fra UMEU på stand under Globaliseringskonferansen ved DOGA og kulturkirken Jakob i Oslo. Det var en fantastisk helg, fullspekket av foredragsholdere, likestillingsforkjempere og professorer fra hele verden. Blant annet den colombianske miljøaktivisten Francia Márques, vinner av Right Livelihood Award og æresdoktor Vandana Shiva, samt representanter fra organisasjoner som kvinnefronten, Ungkurd, Natur og Ungdom, antirasistisk senter, IKFF, Operasjon Dagsverk, Palestinakomiteen med flere.

EUs kutt gjør vondt verre

25. okt. 2018

Den italienske regjeringen har ikke fått godkjent statsbudsjett-forslaget sitt av EU-kommisjonen. Det er ikke første gangen det skjer. Det unike med dagens situasjon er at regjeringen denne gangen ser ut til å ville sette hardt mot hardt, heller enn å føye seg.

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".

Dagsseminar om EU og EØS i Drammen

26. sep. 2018

Ungdom mot EU arrangerer med Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen og Rød Ungdom i Buskerud et dagsseminar for ungdom. Vi ønsker å sette lys på hvorfor vi er EU-motstandere samt formidle informasjon om hvordan vi blir påvirket av EU og EØS-avtalen.

Espen om EU: Valgår i EU

13. sep. 2018

Hvert femte år skjer det noe magisk i den dovne, belgiske byen Brüssel. Da er det nemlig parlamentsvalg og kommisjonsbytte i EU. I 2019 kolliderer dette med utnevnelsen av en ny president for den europeiske sentralbank også. Alt er duket for et spennende år med kjente og mindre kjente fjes i nye posisjoner, euroskeptiske populister og lav valgdeltagelse.

Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

03. sep. 2018

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

Årets studietur med Studenter mot EU går til Hellas!

29. aug. 2018

Ungdom mot EUs studentsatsing Studenter mot EU arrangerer årlig studietur til et land i Europa. Tidligere studieturer har gått til Brüssel og London. I høst går turen til Athen og Hellas!

EØS-elefanten i rommet

21. aug. 2018

Den siste tiden har vi kunne lese om hvordan kriminelle nettverk har slått seg opp i deler av norsk bygge- og renholdsbransje. Arbeidslivskriminalitet har blitt et så alvorlig samfunnsproblem at regjeringen har vedtatt en egen strategi og lover økt innsats mot bakmenn og nettverk. Ingen ser imidlertid ut til å ville stille spørsmålstegn med den store elefanten i rommet: nemlig EØS-avtalens arbeidslivsbestemmelser om fri flyt.

Et solidarisk Europa- uten EU

31. juli 2018

Min drøm er et Europa der pengeseddelen må vike for stemmeseddelen. Et Europa der arbeidsfolk får lønn som fortjent. Et Europa der folket, ikke byråkratene og toppolitikerne i Brussel, er de som bestemmer. I dag står EU og EØS i veien for et slikt samfunn

Økt vetovilje i Ap

21. juli 2018

Mye tyder på at vi i fremtiden kommer til å se et Arbeiderparti som i langt større grad tør å stå opp mot EU.

Kampen mot EU er kampen for folkestyre

02. juli 2018

Som sosialist er jeg overbevist om at de beste samfunnene er samfunn med små forskjeller. Der makt og rikdom deles mellom folk i stedet for å havne hos noen få på toppen. Samfunn der vanlige folk har makt. Den europeiske union står i direkte motsetning til dette samfunnet.

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.