Samtidig som Amazonas brenner har regjeringen nettopp ferdigstilt en ny handelsavtale med Mercosur-landene.
Avtalen premierer Brasil for å føre en landbrukspolitikk som tilsidesetter hensynet til småbønder, urbefolkning og verdens økosystem til fordel for kortsiktig profitt. Heldigvis kan avtalen fortsatt stoppes, da den er nødt til å godkjennes på Stortinget før den kan tre i kraft.
Siden Jair Bolsonaro ble valgt som president i Brasil har avskogingen av Amazonas blitt trappet kraftig opp for å drive kommersielt landbruk i verdens lunger. Urbefolkningen i landet, så vel som klimaet og økosystemene i Amazonas, betaler prisen.
EFTA-landene Sveits, Island, Liechtenstein og Norge ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay om utkast til en frihandelsavtale. Dersom Venstre og KrF går med på å godkjenne denne avtalen vil det være et alvorlig slag i baugen for partienes troverdighet på saker som naturmangfold, klima og solidaritet med urfolk.
Brasil er på vei ut av Parisavtalen og presidenten vil åpne opp for kommersielle bruk av urfolksområder. Jair Bolsonaro ønsker å åpne for kommersiell bruk av 15 millioner hektar regnskog som er beskyttet av ILO 169. ILO 169 garanterer for urfolk og stammefolks rettigheter i selvstendige stater.
Mercosur-avtalen med Norge går hardt utover urfolksgrupper i Amazonas, som presidenten mener rammer utviklingen i området. Handelsavtalen innfører tollreduksjon for råvarer til kraftfôr (soya) og sikrer importen av 500 ton storfekjøtt fra Mercosur-landene. Dette på tross av at det er allment kjent at regnskogen må vike for produksjonen av disse varene.
Soyaindustrien og storfekjøttindustrien tærer på regnskogen. Skogen hogges for å drive landbruk, og mer enn 60 prosent av de avskogede områdene brukes til produksjon av kyr og storfe. Når storfeet drives videre inn i regnskogen, er det soyaproduksjon som tar over områdene. Klimagassutslippene fra denne virksomheten er enorme sammenlignet med norsk matproduksjon, basert på våre egne naturressurser.
Norges handel med Utviklingsland organiseres i en såkalt GSP-ordning. En importkvote som tidligere har vært i omløp i handelen med GSP-land (U-land) blir omgjort til å gjelde Mercosuravtalen. Importkvoten har tidligere ligget i GSP-ordningen som omfatter 90 land, men den ble i hovedsak benyttet av Peru. GSP-ordningen skiller seg fra en frihandelsavtale der begge partene får tollreduksjon. I GSP-ordningen får ikke norske eksportører redusert toll, slik som landene i GSP-ordningen får ved eksport til Norge. På den måten støtter vi opp om hogst i regnskogen og reduserer egen klimavennlig matproduksjon.
Flere politikere fra både venstre og KrF har til nå uttalt seg kritisk til avtalen, og uttrykt at de er åpne for å stoppe den. Om dette er rent valgkampflesk eller noe de faktisk har tenkt følge opp gjenstår å se.
Ungdom mot EU mener at skal vi kunne drive en handelspolitikk som gagner miljøet. En av de klare fordelene vi har gjennom å stå utenfor EU er at vi kan føre vår egen selvstendige handelspolitikk. Det betyr at vi kan ta ansvar der EU svikter. Det er svært skuffende å se at regjeringen på tross av de unike mulighetene som nei-seieren har gitt oss fortsatt velger å oppføre seg som en klimaversting i handelspolitikken med tredjeland.
trykt i Nationen 10.09.19