Uttalelse - EØS fremmer skatteunndragelse

Flere selskaper velger i dag å innordne seg på en slik måte at inntekten registreres i land med et lavt skattenivå. Gjennom å opprette datterselskaper i andre land, kan man, takket være EUs frie flyt, flytte kapitalen fritt til landet med de mest gunstige skattesatsene. En måte å gjøre dette på er blant annet å drive kjøp og salg av intern gjeld mellom egne nærstående selskaper. På den måten kan man registrere gjelden i land som Norge, og få fradragsført rentene, samtidig som man registrerer det skattepliktige overskuddet i utlandet.

Stoltenberg II-regjeringen foreslo i sin tid å innføre begrensninger i rentefradraget på gjelden mellom såkalte nærstående selskaper (selskaper som eier/har kontroll over minst 50 % av hverandre). Hensikten med forslaget var å gjøre det vanskeligere å flytte overskuddet til selskaper i land med lavere skatter, mens den norske delen av selskapet sitter igjen med foretakets gjeld. Dette ble videreført av Solberg-regjeringen, men har etter 2016 strandet, etter at ESA mente begrensningene brøt med EØS-avtalens frie flyt.

Forslaget falt i dårlig jord hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som mente det gikk på bekostning av den frie etableringsretten i EØS-området, gjennom å gjøre det mindre lukrativt for selskaper å operere i andre europeiske land.

Som en del av EUs indre marked er Norge underlagt unionens frie flyt av blant annet selskaper og kapital. Dette gjør det vanskeligere å sette inn tiltak mot aggressiv skatteplanlegging, da selskaper og personer til en hver tid står fritt til å flytte kapital og overskudd ut av landet. Dette blir ekstra problematisk av at EU har medlemsland som er skatteparadiser, for eksempel Luxembourg. DNB-saken fra 2016, hvor DNBs underfilial i Luxembourg hjalp kundene sine med å unndra skatt viser konsekvensene av EUs frie flyt.