EUs kutt gjør vondt verre

Den italienske regjeringen har ikke fått godkjent statsbudsjett-forslaget sitt av EU-kommisjonen. Det er ikke første gangen det skjer. Det unike med dagens situasjon er at regjeringen denne gangen ser ut til å ville sette hardt mot hardt, heller enn å føye seg.

Italias statsgjeld er i dag på over 130 % av landets BNP. Ettersom Italia er Eurosonens tredje største økonomi snakker man altså om ganske store beløp. Striden mellom den italienske regjeringen og EU sentrerer seg rundt hvordan man best skal håndtere denne gjelden.

De italienske høyrepopulistene har laget et budsjett som på mange måter sparker nedover mot de svakeste, mens den økonomiske eliten slipper unna. Kontroversene som skaper strid mellom regjeringen og EU, omhandler i midlertid forslagene om økte offentlige utgifter. Som euro-land har Italia forpliktet seg til å være på riktig siden av EUs maksgrense for hvor stort underskudd man kan ha på statsbudsjettet. Samtidig mener regjeringen at Italia vil være tjent med å føre en mer tradisjonell motkonjunkturpolitikk, hvor man øker utgiftene for å skape mer vekst i krisetider.

Den enkle forklaringen på hvorfor regjeringen nå ønsker å prøve en ny strategi er at løsningen som kreditorene har presset gjennom, har fungert svært dårlig. Kuttpolitikken som Italia har gjennomgått har fått store konsekvenser for landets BNP noe som gjør at gjelden som andel av BNP har økt. Den vedvarende høye arbeidsledigheten (nesten 1/3 av unge italienere er arbeidsledige), har i tillegg drevet flere til å søke lykken i andre EU-land, noe som gjør at gjeldsbyrden per person går opp.

Alt i alt er det ingenting som tyder på at den italienske gjelden kan tilbakebetales om man fortsetter å følge dagens hestekur. Det gjør at ECB sin linje hvor man fortsetter å garantere for den italienske gjelden, i bytte mot nyliberale kuttreformer, bare bidrar til å utsette og mest sannsynlig forverre problemet.

Det er klart det er lite fristende å fortsette som EU krever, når man ser hvordan det har gått i Hellas. Etter at Hellas i praksis har vært satt under EU-administrasjon i flere år, er den greske statsgjelden for tiden på 187 % av BNP, og en halv million grekere har forlatt landet, uten at det hjulpet stort på arbeidsledigheten. Samtidig er det anslått at nærmere 50 % av alle grekere lever i fattigdom (klassekampen, 24. 10.18, s21).

En av forskjellene på Italia og Hellas, som ironisk nok er grunnen til at den italienske regjeringen nå prøver seg på en ny håndtering av statsgjelden, er at den Italienske gjelden i absolutte beløp er mye større enn den greske. Ordtaket ”Ta deg et lite lån, og banken eier deg – ta deg et stort lån, og du eier banken” oppsummer det fint.

Et av de overordnede problemene i både Italia og Hellas er likevel at de valgte å gå inn i Euro-samarbeidet på begynnelsen av 2000-tallet. Euroen binder fast valutakursen til et europeisk gjennomsnitt, og gir statsobligasjonene en falsk sikkerhet, som stimulerer til økt lånefinansiering av budsjettene etter hvert som inntektene faller.

Når Norge opplevde oljeprisfallet i 2014 var en av konsekvensene at kronen ble mindre verdt. Det gjorde at annen eksportrettet næring fikk en konkurransefordel. Italia og Hellas har ingen tilsvarende mekanismer, noe som har gjort det vanskeligere å bygge opp en konkurransedyktig industri.


Uansett hvordan det går med dagens konflikt mellom EU og Italia, er det på lengre sikt ikke et usannsynlig utfall at Italia går tilbake til å praktisere en egen valuta, med egen pengepolitikk. Det vil bety at innenlandske kreditorer vil få tilbake pengene sine tilbake i en valuta som i en periode vil ha en svært lav verdi. Det vil samtidig føre til at store deler av gjelden overfor utlandet må avskrives, med potensielt enorme konsekvenser for den europeiske økonomien. Det er ikke et pent scenario. Likevel, er det kanskje det beste av de alternativene som finnes.

reLATERT

Se alle arrangementer

Studenter mot EU på studietur i Hellas

19. nov. 2018

31 Oktober til 5 November befant det seg 12 norske ungdommer i Hellas, Athen. Studietur med studenter mot EU ble avholdt i denne tidsperioden i år (2018). I denne teksten skal jeg, som en av deltagerne, fortelle hvordan det var å være på studietur i Hellas sammen med denne flotte gjengen.

Espen om EU: Angela Merkel

06. nov. 2018

Etter 13 år ved roret går EUs lengstsittende og mektigste statsleder av som partileder for kristendemokratene (CDU) og innleder det siste kapittelet i hennes virke som kansler, et kapittel som kan bli svært kort. I den anledning, kan det være på sin plass å gå gjennom hennes virke, ettermæle og veien videre. For mange var hun et symbol på konsensus, stabilitet og disiplin i en krevende tid. For andre var hun sjefsarkitekten bak eurokrisen, Hellas sin kollaps og ytterligere maktkonsolidering i Brussel.

Makt og EU på agendaen under Globaliseringskonferansen 2018

26. okt. 2018

12. til 14. oktober var representanter fra UMEU på stand under Globaliseringskonferansen ved DOGA og kulturkirken Jakob i Oslo. Det var en fantastisk helg, fullspekket av foredragsholdere, likestillingsforkjempere og professorer fra hele verden. Blant annet den colombianske miljøaktivisten Francia Márques, vinner av Right Livelihood Award og æresdoktor Vandana Shiva, samt representanter fra organisasjoner som kvinnefronten, Ungkurd, Natur og Ungdom, antirasistisk senter, IKFF, Operasjon Dagsverk, Palestinakomiteen med flere.

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".

Dagsseminar om EU og EØS i Drammen

26. sep. 2018

Ungdom mot EU arrangerer med Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen og Rød Ungdom i Buskerud et dagsseminar for ungdom. Vi ønsker å sette lys på hvorfor vi er EU-motstandere samt formidle informasjon om hvordan vi blir påvirket av EU og EØS-avtalen.

Espen om EU: Valgår i EU

13. sep. 2018

Hvert femte år skjer det noe magisk i den dovne, belgiske byen Brüssel. Da er det nemlig parlamentsvalg og kommisjonsbytte i EU. I 2019 kolliderer dette med utnevnelsen av en ny president for den europeiske sentralbank også. Alt er duket for et spennende år med kjente og mindre kjente fjes i nye posisjoner, euroskeptiske populister og lav valgdeltagelse.

Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

03. sep. 2018

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

Årets studietur med Studenter mot EU går til Hellas!

29. aug. 2018

Ungdom mot EUs studentsatsing Studenter mot EU arrangerer årlig studietur til et land i Europa. Tidligere studieturer har gått til Brüssel og London. I høst går turen til Athen og Hellas!

Et solidarisk Europa- uten EU

31. juli 2018

Min drøm er et Europa der pengeseddelen må vike for stemmeseddelen. Et Europa der arbeidsfolk får lønn som fortjent. Et Europa der folket, ikke byråkratene og toppolitikerne i Brussel, er de som bestemmer. I dag står EU og EØS i veien for et slikt samfunn

Kampen mot EU er kampen for folkestyre

02. juli 2018

Som sosialist er jeg overbevist om at de beste samfunnene er samfunn med små forskjeller. Der makt og rikdom deles mellom folk i stedet for å havne hos noen få på toppen. Samfunn der vanlige folk har makt. Den europeiske union står i direkte motsetning til dette samfunnet.

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.