Årets julekalender

Selv om Norge sa nei til EU i 1994 år siden har vi gjennom EØS-avtalen innført over 12.000 rettsakter på 25 år. Disse rettsaktene kommer gjennom direktiver eller forordninger, ofte som samlede pakker. Mange av disse har aldri blitt diskutert i offentligheten og mange blir forbigått i stillhet. 

Hver dag i advent deler vi en pakke, et direktiv eller en forordning vi helst skulle returnert. Dessverre kommer gaver fra EU uten byttelapp og når det først er innført i norsk lov er det ikke mulig å reversere.

Få daglige oppdateringer på julekalenderen ved å følge Ungdom mot EU på:

• Facebook
• Instagram

Dersom vi hadde kunnet, her er pakkene vi ville returnert:

Luke 24 - Jernbanepakke 4

Gjennom EUs fjerde jernbanepakke vil vi til evig tid være låst til fortsatt konkurranseutsetting av all persontrafikk på skinner. I tillegg vil EU-organet ERA få myndighet til å bestemme norske sikkerhetskrav.

Luke 23 - Frontexforordningen

EU legger opp til en styrking av grensebyrået Frontex. Frontex har ansvaret for å holde mennesker på flukt ute fra Europa, og har vært involvert i flere alvorlige menneskerettighetsbrudd, deriblant å aktivt dytte båter med flyktninger ut på havet igjen. ⁠

Luke 22 - Bieproduktforordningen

Luke 21 - Direktiv om økologisk laks

På grunn av EU-regler må laks behandles med homeopatisk medisin for å kunne kalles økologisk. Du tenker kanskje at det er litt rart å gi placebopiller til laks. Det synes vi også.

Luke 20 - EUs palmeoljereglement

På grunn av EU får vi ikke lov til å forby bruk av palmeolje i biodrivstoff. I stedet for å sitte stille i båten mens vi venter på at EU skal ta til fornuft burde Norge kunne gå foran gjennom å innføre et forbud allerede nå.

Luke 19 - EØS-avtalens artikkel 19

Artikkel 19 i EØS-avtalen tvinger oss til å gradvis åpne opp markedet vårt for europeiske matvarer. Hvert år blir vi med andre ord litt mindre selvforsynt, og litt mer avhengige av å importere EU-matvarer.

Luke 18 - Kvotedirektivet

Kvotedirektivet gjør at rike land som Norge kan kjøpe seg god klimasamvittighet heller enn å kutte Co2-utslipp. Dette har bidratt til å passivisere klimapolitikken vår! Gjennom å gjøre klimakrisen til et europeisk anliggende sniker Norge seg unna ansvaret sitt.

Luke 17 - Det reviderte fornybardirektivet

Dette direktivet definerer all bioenergi som fornybar, selv om vi vet at hogst av skog til energibruk medfører store Co2-utslipp

Luke 16 - Dublin-forordningen

Gjennom Dublin-forordningen kan Norge sende flyktninger tilbake til det første landet de ankom, heller enn å selv ta ansvar for å behandle asylsøknadene deres. Ettersom kapasiteten er sprengt i mange av disse landene vil flere flyktninger ikke få den behandlingen de har krav på i henhold til menneskerettighetene.

Luke 15 - Energimarkedspakke 4

EU forhandler om den fjerde energimarkedspakken. Den vil gi ACER enda mer makt til å utforme norges energipolitikk, og kan i værste fall føre til at vi blir tvunget til å utvide kabelkapasiteten vår til utlandet. Det vil gi høyere strømpriser.

Luke 14 - Helikopterforordningen

EU nekter Norge å stille egne sikkerhetskrav til helikoptre som overgår EU-standarden. Det vil si at helikoptre som er godkjent i ett EU-land automatisk godkjennes i alle EU og EØS-land, uansett om vi mener det er trygt eller ikke.

Luke 13 - EUs tredje postdirektiv

EUs tredje postdirektiv medførte full liberalisering av brevpost. Den rødgrønne regjeringen la ned veto mot direktivet, men den påfølgende Solberg-regjeringen omgjorde vedtaket. Postkom kaller direktivet dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig da det gir økte kostnader for folk flest og gir et dårligere posttilbud, spesielt utenfor storbyene.

Luke 12 - EUs kanelforordning

Skal du bake bør du holde deg til lussekatter. I 2013 kom nye EU-regler som truet skillingsbollen. Forordningen som satte en grense på hvor mye kumarin (kanel) mat kunne inneholde ble gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Vi mener heller det hadde vært bedre om EU-kommisjonen tok seg en bolle.

Luke 11 - Holdbarhet på egg

EU-regler gjør at vi kaster mange gode egg i Norge. Fordi europeiske egg gjerne inneholder salmonellabakterier må det settes en holdbarhetsdato som gjør at ingen blir syke. Selv om dette ikke er tilfellet i Norge gjør EU-regelverk at vi setter samme holdbarhetsdato, noe som fører til matsvinn og at mange gode egg kastes.

Luke 10 - Innskuddsgarantidirektivet

Innskuddsgarantidirektivet legger opp til at Norge må sette ned innskuddsgarantien i norske banker fra 2 mill til 100 000 euro. Det øker faren for en fremtidig bankkrise lik den i 2007.

Luke 9 - Mobilitetspakken

EUs mobilitetspakke åpner for utenlandske lastebilsjåfører kan ta flere og lengre oppdrag i Norge før utstasjoneringsdirektivet begynner å virke. Dette gir sjåfører med færre pauser, lange turer i mørket og dårligere kjøreundervisning på vinterføre. I tillegg til flere ulykker fører pakken til at arbeidsvilkårne blir dårligere for transportarbeidere.

Luke 8 - Tjenestedirektivet

De som jobber i tjenestesektoren fortjener gode arbeidsvilkår.⁠
⁠
Tjenestedirektivet sikrer fri etableringsrett i EU-landene og gjør at utenlandske aktører kan fritt selge tjenester i Norge. For 10 år siden kalte LO direktivet "sosial dumping satt i system" da det legger et større press på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Luke 7 - Anskaffelsesdirektivet

Anskaffelsesdirektivet tvinger det offentlige til å likebehandle kommersielle og ideelle tjenesteytere i anbudsprosesser, selv om bare kommersielle tar ut profitt. Dette svekker kommunenes mulighet til å velge selv og dermed det lokale selvstyret.

Luke 6 - Utstasjoneringsdirektivet

Utstasjoneringsdirektivet regulerer hvilke rettigheter utenlandske arbeidere skal ha når de er utstasjonert i Norge. Dessverre er direktivet proppet med hull og unntaksregler som gjør at arbeidsgivere kan gi langt lavere lønn til utenlandske arbeidere enn det som er vanlig i Norge.

Luke 5 - Vikarbyrådirektivet

Vikarbyrådirektivet slapp for alvor bemanningsbransjen inn i det norske arbeidslivet. Direktivet har tilrettelagt for mer innleie og færre faste ansettelser.

Luke 4 - Arbeidslivsdirektivet

EUs arbeidslivsdirektiv om opprettelsen av EUs arbeidslivsbyrå (ELA) kan utfordre fagbevegelsens posisjon og det norske trepartssammarbeidet, hvor arbeidere forhandler om tariff, heller enn at politikerne setter minstelønn.

Luke 3 - EUs andre Jernbanepakke

Den andre jernbanepakken tvang oss til å konkurranseutsette godstrafikken på skinner. Det har ført til at stadig mer gods fraktes på vei, heller enn på skinner.

Luke 2 - EUs tredje Energimarkedspakke

Gjennom EUs tredje energimarkedspakke ga vi EU-organet ACER reguleringsmyndighet over det norske energimarkedet og forpliktet oss til å bli tettere integrert i EUs energimarked.

Luke 1 - EUs første Jernbanepakke 

EUs første jernbanepakke tvang oss til å splitte opp NSB (senere Vy) og Jernbaneverket (senere BaneNor). På den måten ble det vanskeligere å koordinere mellom tog og skinner. ⁠