Økt vetovilje i Ap

Mye tyder på at vi i fremtiden kommer til å se et Arbeiderparti som i langt større grad tør å stå opp mot EU.

Partiets stortingsgruppe varslet i juni at de vil stemme nei til å ta inn direktivene og forordningene i EUs fjerde jernbanepakke. Samtidig har blant andre Hadia Tajik uttalt seg svært kritisk til EUs arbeidslivsbyrå, og uttrykt at det også her kan være aktuelt med en reservasjon om byrået får den rollen som kritikerne frykter. Også implementeringen av EUs nye mobilitetspakke med en revidering av unionens kabotasjeregler kan ryke dersom kritikerne i Arbeiderpartiet får det som de vil.

Bare noen måneder etter at ledelsen i Arbeiderpartiet valgte å overkjøre sin egen grasrot i ACER-saken virker disse nye EU-tonene nesten for gode til å være sanne. Det er imidlertid ikke utenkelig at Ap nådde en slags smertegrense i nettopp ACER-saken, og at traumet har bidratt til å presse frem en ny linje i saker der arbeidsfolks interesser går i direkte konflikt med rettsakter fra EU. Som konsekvens av dette kan det være at vi i 2018 og 2019 vil vi se et nytt Arbeiderparti som i langt større grad våger å stå opp for grunnleggende sosialdemokratiske verdier, selv når det innebærer å si nei til EU.

Det finnes EØS-tilhengere som er redde for at det å bruke reservasjonsretten hyppigere vil kunne føre til at EØS-avtalen trer ut av kraft. Jeg tror dette er å snu ting på hodet. Tvert imot tror jeg at videre EØS-medlemskap i fremtiden vil være avhengig av at man beviser at handlingsrommet innenfor avtalen faktisk eksisterer. Kompromisset som ledende Arbeiderparti-politikere jobbet for, og fikk gjennomslag for, under LO-kongressen i fjor forutsatte at man nettopp brukte reservasjonsretten mer flittig. For at dette skal være mer enn bare tomme ord, er EØS-tilhengerne avhengige av å kunne vise til konkrete saker. Her er Jernbanepakke IV, arbeidslivsbyrået og revideringen av kabotasjereglene et ypperlig sted å begynne.

Dette kan bidra til å endre dynamikken i den norske EU og EØS-debatten fremover. Ikke minst vil det gi Krf en nøkkelrolle. At Arbeiderpartiet har varslet et nei til EUs Jernbanepakke IV, med krav om konkurranseutsetting av innenlandsk persontrafikk, betyr at Krf vil få en avgjørende vippeposisjon når saken skal behandles til høsten. Krf har tidligere vært med på å sikre flertall for Solvik-Olsens jernbanereform.

Det betyr på ingen måte at det er selvsagt at partiet vil gå god for Jernbanepakke IV. For det første er det en enorm forskjell på det å støtte en reform med krav om konkurranseutsetting og det å støtte en direktivpakke som gjør konkurranseutsettingen irreversibel. Gjennom Jernbanepakke IV mister vi muligheten til å ta tilbake jernbanestrekninger i offentlig regi om det skulle vise seg at konkurranseutsettingen av visse strekninger ikke fungerer slik politikerne hadde sett for seg.

Samtidig innebærer Jernbanepakke IV, på samme måte som med ACER-saken, å overføre myndighet til et EU-byrå (The European Union Agency for Railways). Dette organet vil få mandat til å godkjenne togmateriell på vegne av alle EU og EØS-land.

En annen sak som kan ende opp i Stortinget allerede i 2018 er revideringen av EUs kabotasjeregler. Kabotasje er oppdrag innen langtransport på vei som er utført mellom to områder i et annet land enn det sjåføren i utgangspunktet er registrert i. Dersom en lastebil skal frakte en last fra Polen til Oslo, for så å ta en ny last videre til Stavanger, regnes det som kabotasje. Revideringen av reglene ser ut til å ville fjerne grensen for hvor mange slike oppdrag en sjåfør kan ta på seg innenfor en ramme av fem dager.

Det vil øke omfanget av kabotasjekjøring drastisk, og gi dårligere sikkerhet på veiene. Også her ser det ut til at vi vil kunne få en relativt samlet opposisjon bestående av Rødt, SV, Ap og Sp hvor Krf får den avgjørende vippestemmen. Da kan det også her gå mot et norsk veto.

Som EØS-motstander skulle jeg selvsagt helst sett at man erstattet EØS med en ny bilateral avtale med EU. Innen vi kommer dit er imidlertid de nye tonene fra Arbeiderpartiet svært gledelig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Arbeiderpartiet sier nei - Krf får vippeposisjonen

12. juni 2018

Arbeiderpartiet sin stortingsgruppe har vedtatt at partiet skal si nei til EUs jernbanepakke IV! Det er heilt fantastiske nyheter for alle dem som ønsker fortsatt råderett over egen jernbanepolitikk. At AP hiver seg inn på nei-siden betyr at Krf sitter med en avgjørende vippeposisjon når Jernbanepakke IV skal behandles.

Bruk vetoretten mot jernbanepakke IV

07. juni 2018

Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk kontroll over. Dersom Stortinget velger å ta inn direktivene og forordningene i EUs fjerde jernbanepakke vil konsekvensen bli at vi mister den kontrollen. Da vil vi være bundet fast til oppstykkingen og liberaliseringen i jernbanereformen - uavhengig av hva erfaringene av reformen blir.

Hva er EFTA?

22. mai 2018

I 1960 signerte syv europeiske land en handelstraktat med mål om å etablere fri handel blant vesteuropeiske land uten overnasjonal styring. Norge, sammen Østerrike, Sveits, Sverige, Danmark og Portugal fulgte Storbritannia i det som var deres alternativ for samhandel og samarbeid mellom kapitalistiske land i Europa under den kalde krigen. Denne traktaten dannet grunnlaget for organisasjonen, hvis akronym den deler, det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA).

Vi tilbyr foredrag om Jernbanepakke IV

09. mai 2018

I forrige uke besøkte vi Senterungdommens politiske utvalg for å snakke om Jernbanepakke IV. I går tok politisk nestleder, Reidun Heggen turen til Akershus senterungdommen sitt årsmøte hvor det ble vedtatt en uttalelse om samme tema.

Ungdom mot EU feiret 1. mai med lokførerne

02. mai 2018

På arbeidernes dag 1. mai gikk Ungdom Mot EU i tog med lokførerne.

Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

26. april 2018

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.

EØS bryter ned de ordnede forholdene i arbeidslivet

20. april 2018

EØS-avtalen går i dag inn på områder som den i utgangspunktet aldri var ment å omhandle da den ble signert, for eksempel arbeidslivspolitikk. Gjennom de siste årene har vi tatt inn flere EU-direktiver som griper direkte inn i arbeidslivspolitikken. Trenden er at de ordnede forholdene må vike for å sikre fri konkurranse.

Hva går EUs jernbanepakke IV ut på?

11. april 2018

I løpet av året skal Stortinget ta stilling til om vi skal ta inn EUs fjerde jernbanepakke i Norsk lov. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel.

Hva er kabotasje?

11. april 2018

AUF-leder Mani Hussaini var denne uken ute i media med krav om at Arbeiderpartiet skal si nei til EUs nye kabotasjeregler, for å verne om ordnede kår i transportsektoren. Kabotasje er imidlertid et fremmedord for mange. Her kommer en liten oppsummering av hva kabotasje er, og hva EUs nye kabotasjeregler går ut på.

EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. april 2018

EUs kommisær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, la i mars frem et forslag om å opprette et nytt overnasjonalt EU-byrå: denne gangen for arbeidsmarkedet. Byrået skal i følge planen være opprettet i løpet av 2019, og i full drift fra 2023.

Hva er ACER og hvorfor burde du bry deg?

25. jan. 2018

ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er EUs energibyrå og har som mål etablere og regulere et felles europeisk strøm- og gassnett. I løpet av 2018 vil Stortinget ta stilling til om Norge skal overføre suverenitet over egen kraftpolitikk til dette energibyrået.

Hva er ACER og hvorfor burde du bry deg?

24. nov. 2017

ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er EUs energibyrå og har som mål etablere og regulere et felles europeisk strøm- og gassnett. I løpet av 2018 vil Stortinget ta stilling til om Norge skal overføre suverenitet over egen kraftpolitikk til dette energibyrået.