EUs klimakvotesystem gjør Norge til en bremsekloss

Norges tilknytning til EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gjør at vi avpolitiserer vår egen nasjonale klimapolitikk. I tillegg kan vår inntreden på det europeiske kvotemarkedet, føre til at EU kutter mindre enn de ellers ville gjort.

Tidligere trykket i Klassekampen 12.11.2019

EUs klimakvotesystem (EU ETS) baserer seg på at EU fastsetter et antall tonn Co2 som skal slippes ut i løpet av en periode. Kvotene for disse utslippene auksjoneres eller gis ut til forurensere, som igjen kan velge å kjøpe flere kvoter fra andre eller selge noen av sine egne kvoter.

At kvotemengden er satt av EU betyr at innenlands kutt i utslippene vil kompenseres 1 til 1, av øvrige aktører innenfor det samme kvotemarkedet. Kvotene et selskap ikke lengre har bruk for blir solgt til andre selskaper som tjener på å betale for utslippstillatelser heller enn å betale for å kutte en tilsvarende mengde utslipp selv.

Dersom Norge ønsker å bruke politiske verktøy til kutte i Co2-utslipp på en slik måte at verdens samlede utslipp går ned, er vi med andre ord forvist til å kun forholde oss til den ikke-kvotepliktige sektoren. Det gjør at handlingsrommet vårt til å kunne iverksette klimatiltak blir redusert.

Frem mot 2030 vil EU ta ut 2,2 % av alle klimakvotene hvert år, noe som sannsynligvis vil gjøre det dyrere å kjøpe kvoter. Flere bedrifter vil derfor over tid finne det mest profitabelt å enten rense virksomheten sin, eller redusere produksjonen. Dette systemet legger opp til å plukke den lavest hengende frukten først. Virksomhetene med høyest Co2-utslipp pr krone tjent vil være de første til å foreta endringer. Åpenbare kandidater er virksomheter som er tett knyttet til kull.

 

For den norske kvotepliktige sektoren er det derimot ikke like åpenbart at økt pris på klimakvoter vil presse frem den samme graden av omstilling. Store deler av vår kvotepliktige sektor vil tjente på å fortsette å kjøpe kvoter heller enn å kutte, fordi vi i dag driver langt mer Co2-effektivt enn mange andre land. Norge kan ende opp med svært moderate kutt.


Derfor bør løsningen være å ta tilbake styringen over egen klimapolitikk, og trekke Norge ut av hele kvotesystemet.  Da kan vi sette i verk de nasjonale tiltakene som virker, det være seg elektrifisering av sokkelen, økte flyavgifter eller Co2-avgifter for industrien, uten at utslippskuttene kompenseres i en annen del av Europa.


En alternativ måte å få ned utslippene i Europa kunne vært å kjøpe opp (og makulere) klimakvoter. Dessverre legger regjeringen opp til å gjøre det komplett motsatte. I dag eier Norge 46,8 millioner flere kvoter enn vi har bruk for, noe regjeringen planlegger å løse med å pøse ut kvoter på det europeiske markedet. På den måten vil vi egenhendig bidra til å drive opp EUs klimagassutslipp i et omfang som nesten tilsvarer Norges samlede utslipp i fjor.

reLATERT

Se alle arrangementer

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Hugstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Hindrer EUs klimakvoter klimatiltak?

05. des. 2019

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

Ungdom mot EU støtter klimastreikene for miljøet

21. mars 2019

Når tusenvis av ungdom kjemper for å påvirke politikken, redde miljøet og vise solidaritet med den som er hardest rammet av klimaendringer er det naturlig at Ungdom mot EU står sammen med elevene.

Makt og EU på agendaen under Globaliseringskonferansen 2018

26. okt. 2018

12. til 14. oktober var representanter fra UMEU på stand under Globaliseringskonferansen ved DOGA og kulturkirken Jakob i Oslo. Det var en fantastisk helg, fullspekket av foredragsholdere, likestillingsforkjempere og professorer fra hele verden. Blant annet den colombianske miljøaktivisten Francia Márques, vinner av Right Livelihood Award og æresdoktor Vandana Shiva, samt representanter fra organisasjoner som kvinnefronten, Ungkurd, Natur og Ungdom, antirasistisk senter, IKFF, Operasjon Dagsverk, Palestinakomiteen med flere.

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".

Natur og Ungdom + Ungdom Mot EU = en ekte sommerflørt

09. juli 2018

Nå er det bare dagene til Ungdom mot EUs Sommerfestival går av stabelen. Mellom 13.- 15. juli kommer idylliske Skogstad leirsted i Oppland til å være fylt opp av ungdommer fra hele det vide landet, som samles for å kjøle seg ned med is i solsteiken, drikke alt for mye kaffe sent om kvelden, og selvfølgelig diskutere smått og stort om EU. I den forbindelse har vi gleden av å kunne annonsere at nestleder av Natur og Ungdom, Haldis Tjeldflaat Helle kommer til Sommerfestivalen for å snakke om EU og miljø.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.

Vi håper på et grønt nei til EU

11. juni 2018

Forrige uke møtte vi internasjonal kontakt i Grønn Ungdom, Teodor Bruu, for å diskutere hva GU burde mene om norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen og jernbanepakke IV. Vi mener at det finnes mange gode grunner for at Grønn Ungdom burde tilslutte seg samtlige andre ungdomspartier i Norge (med unntak av Unge Høyre og Unge Venstre) og si nei til norsk EU-medlemskap.

Ungdom Mot EU anbefaler nyhetsbrev

04. april 2018

Ønsker du å holde deg oppdatert på EU- og EØS-relaterte nyheter som for eksempel hva skjer med Jernbanepakke IV? Ungdom Mot EU har samlet noen aktuelle nyhetsbrev du kan melde deg på for å få ferske saker rett i innboksen.

Ungdom Mot EU på Natur og Ungdoms landsmøte

12. jan. 2018

5. – 9. januar gikk Natur og Ungdoms 53. ordinære landsmøte av stabelen på Haugetun Folkehøgskole i Fredrikstad. Ungdom Mot EU tok turen innom med stand og seminar.

Vi søker deg som er interessert i landbruk og miljø

02. nov. 2017

Er du interessert i landbruk og miljø? Er du kritisk til EU og EØS-avtalen? Da er det deg vi ser etter!