Jernbanepakke 1

Allerede to år etter at EØS-avtalen trådde i kraft tok vi inn den første jernbanepakken fra EU. Den påbyr oss å skille mellom infrastrukturforvalter og operatør, noe vi gjorde bare to år senere i 1998. Da ble NSB og Jernbaneverket (BaneNor) skilt fra hverandre. Dette har gitt en utydelig ansvarsfordeling

Jernbanepakke 2

I 2007 kom EUs Jernbanepakke 2 med krav om full liberalisering innen godstrafikken. På den måten kan europeiske selskaper etablere seg fritt for å drive godstransport i Norge. I etterkant av den andre jernbanepakken har godstransporten på skinner sunket jevnt og trutt, til fordel for godstransport på vei.

Jernbanepakke 3

I 2009 tok vi inn jernbanepakke nr 3 med krav om liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk. I denne pakken finner vi også direktivet om sertifisering av lokomotivførere. I Norge har dette bidratt til å senke kravene til sertifisering.

Jernbanepakke 4

Fullbyrdelsen av EUs markedsretting av jernbanen kommer altså nå, 10 år senere, med Jernbanepakke IV. Denne vil tvinge oss til å konkurranseutsette så godt som all persontrafikk i landet. I tillegg innebærer pakken at vi må overføre sikkerhetsmyndighet fra statens jernbanetilsyn til EU-organet ERA. EUs harmonisering av regelverk vil innebære at et sett med tog-materiell som er godkjent av ERA skal godkjennes automatisk i Norge, uavhengig av hva vi måtte mene om saken.