Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.
Jernbanepakke 1
Allerede to år etter at EØS-avtalen trådde i kraft tok vi inn den første jernbanepakken fra EU. Den påbyr oss å skille mellom infrastrukturforvalter og operatør, noe vi gjorde bare to år senere i 1998. Da ble NSB og Jernbaneverket (BaneNor) skilt fra hverandre. Dette har gitt en utydelig ansvarsfordeling
Jernbanepakke 2
I 2007 kom EUs Jernbanepakke 2 med krav om full liberalisering innen godstrafikken. På den måten kan europeiske selskaper etablere seg fritt for å drive godstransport i Norge. I etterkant av den andre jernbanepakken har godstransporten på skinner sunket jevnt og trutt, til fordel for godstransport på vei.
Jernbanepakke 3
I 2009 tok vi inn jernbanepakke nr 3 med krav om liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk. I denne pakken finner vi også direktivet om sertifisering av lokomotivførere. I Norge har dette bidratt til å senke kravene til sertifisering.
Jernbanepakke 4
Fullbyrdelsen av EUs markedsretting av jernbanen kommer altså nå, 10 år senere, med Jernbanepakke IV. Denne vil tvinge oss til å konkurranseutsette så godt som all persontrafikk i landet. I tillegg innebærer pakken at vi må overføre sikkerhetsmyndighet fra statens jernbanetilsyn til EU-organet ERA. EUs harmonisering av regelverk vil innebære at et sett med tog-materiell som er godkjent av ERA skal godkjennes automatisk i Norge, uavhengig av hva vi måtte mene om saken.
.jpg?quality=100)
