Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.

Jernbanepakke 1

Allerede to år etter at EØS-avtalen trådde i kraft tok vi inn den første jernbanepakken fra EU. Den påbyr oss å skille mellom infrastrukturforvalter og operatør, noe vi gjorde bare to år senere i 1998. Da ble NSB og Jernbaneverket (BaneNor) skilt fra hverandre. Dette har gitt en utydelig ansvarsfordeling

Jernbanepakke 2

I 2007 kom EUs Jernbanepakke 2 med krav om full liberalisering innen godstrafikken. På den måten kan europeiske selskaper etablere seg fritt for å drive godstransport i Norge. I etterkant av den andre jernbanepakken har godstransporten på skinner sunket jevnt og trutt, til fordel for godstransport på vei.

Jernbanepakke 3

I 2009 tok vi inn jernbanepakke nr 3 med krav om liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk. I denne pakken finner vi også direktivet om sertifisering av lokomotivførere. I Norge har dette bidratt til å senke kravene til sertifisering.

Jernbanepakke 4

Fullbyrdelsen av EUs markedsretting av jernbanen kommer altså nå, 10 år senere, med Jernbanepakke IV. Denne vil tvinge oss til å konkurranseutsette så godt som all persontrafikk i landet. I tillegg innebærer pakken at vi må overføre sikkerhetsmyndighet fra statens jernbanetilsyn til EU-organet ERA. EUs harmonisering av regelverk vil innebære at et sett med tog-materiell som er godkjent av ERA skal godkjennes automatisk i Norge, uavhengig av hva vi måtte mene om saken.

reLATERT

Se alle arrangementer

Økt vetovilje i Ap

21. juli 2018

Mye tyder på at vi i fremtiden kommer til å se et Arbeiderparti som i langt større grad tør å stå opp mot EU.

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.

Arbeiderpartiet sier nei - Krf får vippeposisjonen

12. juni 2018

Arbeiderpartiet sin stortingsgruppe har vedtatt at partiet skal si nei til EUs jernbanepakke IV! Det er heilt fantastiske nyheter for alle dem som ønsker fortsatt råderett over egen jernbanepolitikk. At AP hiver seg inn på nei-siden betyr at Krf sitter med en avgjørende vippeposisjon når Jernbanepakke IV skal behandles.

Vi håper på et grønt nei til EU

11. juni 2018

Forrige uke møtte vi internasjonal kontakt i Grønn Ungdom, Teodor Bruu, for å diskutere hva GU burde mene om norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen og jernbanepakke IV. Vi mener at det finnes mange gode grunner for at Grønn Ungdom burde tilslutte seg samtlige andre ungdomspartier i Norge (med unntak av Unge Høyre og Unge Venstre) og si nei til norsk EU-medlemskap.

Bruk vetoretten mot jernbanepakke IV

07. juni 2018

Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk kontroll over. Dersom Stortinget velger å ta inn direktivene og forordningene i EUs fjerde jernbanepakke vil konsekvensen bli at vi mister den kontrollen. Da vil vi være bundet fast til oppstykkingen og liberaliseringen i jernbanereformen - uavhengig av hva erfaringene av reformen blir.

Vi tilbyr foredrag om Jernbanepakke IV

09. mai 2018

I forrige uke besøkte vi Senterungdommens politiske utvalg for å snakke om Jernbanepakke IV. I går tok politisk nestleder, Reidun Heggen turen til Akershus senterungdommen sitt årsmøte hvor det ble vedtatt en uttalelse om samme tema.

EUs finanstilsyn får mer makt

04. mai 2018

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.

Ungdom mot EU feiret 1. mai med lokførerne

02. mai 2018

På arbeidernes dag 1. mai gikk Ungdom Mot EU i tog med lokførerne.

Snøkrabbesaken – delikatesse til besvær

19. april 2018

I EØS-avtalen mellom Norge og EU er handel med fiskeri- og landbruksprodukter regulert i egne avsnitt som det forhandles om hvert år eller annethvert år. Norge har en bilateral fiskeriavtale med EU fra 1980, og samarbeidet ble utvidet ved inngåelsen av EØS i 1992.

Hva går EUs jernbanepakke IV ut på?

11. april 2018

I løpet av året skal Stortinget ta stilling til om vi skal ta inn EUs fjerde jernbanepakke i Norsk lov. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel.

Hva er kabotasje?

11. april 2018

AUF-leder Mani Hussaini var denne uken ute i media med krav om at Arbeiderpartiet skal si nei til EUs nye kabotasjeregler, for å verne om ordnede kår i transportsektoren. Kabotasje er imidlertid et fremmedord for mange. Her kommer en liten oppsummering av hva kabotasje er, og hva EUs nye kabotasjeregler går ut på.