EUs kommisær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, la i mars frem et forslag om å opprette et nytt overnasjonalt EU-byrå: denne gangen for arbeidsmarkedet. Byrået skal i følge planen være opprettet i løpet av 2019, og i full drift fra 2023.
Hvor omfattende visjoner EU har for dette nye organet gjenstår inntil videre å se. Nettopp derfor burde norske politikere gå forsiktig frem når spørsmålet om den nye EU-byrået skal opp i Stortinget. Et av hovedelementene i EUs indre marked er at regler og standarder skal harmoniseres for å skape en friksjonsfri handel. På arbeidsmarkedet er det ikke sikkert hva denne harmoniseringen rent konkret vil få av konsekvenser. I utgangspunkt snakker man i kommisjonens fremlegg om opprettelse og håndheving av minstestandarder for arbeiderrettigheter. Man kan imidlertid ikke utelukke at det vil kunne bli snakk om tilsvarende grenser i andre enden – altså øvre grenser knyttet til arbeidsvilkår.
Hvorvidt EUs arbeidsmarkedsbyrå vil lykkes i å sikre bedrede arbeidsvilkår i de mest utsatte europeiske landene gjenstår å se. Fra et skandinavisk perspektiv er det derimot lite som tilsier at vi vil være tjent ved å underlegge oss byrået. EUs harmonisering kan trekke våre lønns og arbeidsvilkår nedover, slik som i verftssaken. Å gi et overnasjonalt EU-organ økt myndighet til å fatte beslutninger knyttet til norske lønns og arbeidsvilkår og håndhevingen av disse er et farlig spill, og kan slå svært uheldig ut.
Ungdom mot EU mener at det er til det beste for arbeidere om Stortinget sikrer fortsatt styring over eget arbeidsmarked. EUs frie flyt har bidratt til å svekke verktøykassen vår i møte med arbeidslivskriminalitet og uholdbare lønns og arbeidsvilkår. Å gi et EU-organ økt myndighet over arbeidsmarkedet kan svekke denne verktøykassen ytterligere og bidra til å presse lønns og arbeidsvilkårene nedover.
.jpg?quality=100)
