I EØS-avtalen mellom Norge og EU er handel med fiskeri- og landbruksprodukter regulert i egne avsnitt som det forhandles om hvert år eller annethvert år. Norge har en bilateral fiskeriavtale med EU fra 1980, og samarbeidet ble utvidet ved inngåelsen av EØS i 1992.
Det har hele tida ligget til grunn at Norge ikke er del av EUs felles fiskeripolitikk. Forskjellig politikk på fiskerifeltet har likevel skapt noen problemer i samarbeidet, og mest kjent de siste årene er kanskje saken om snøkrabben.
FNs Havrettskonvensjon fra 1982 regulerer bestemmelser om hav og suverenitet. Kyststater har suverene rettigheter i det som heter den økonomiske sonen. Den økonomiske sonen til en kyststat kan strekke seg til og med 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt ut i fra, med mindre den støter opp mot annen stats jurisdiksjonsområde. Norge har fiskeriavtaler som gjelder fra 12 til 200 nautiske mil med Russland, Færøyene, Grønland, Island og EU. Slike avtaler gjelder også i fiskevernsonen rundt Svalbard.
Det var opprettelsen av disse økonomiske sonene i 1977 som førte til et tettere samarbeid mellom Norge og EU. Hovedinnholdet i avtalen er at Norge og EU skal tillate fiskefartøy fra den annen part å fiske innenfor sitt jurisdiksjonsområde. Kvotene reguleres årlig gjennom forhandlinger mellom partene. Hav utenfor den økonomiske sonen kalles for Smutthullet. Det defineres som åpent hav hvor alle kan fiske, men både russisk og norsk kontinentalsokkel strekker seg inn i Smutthullet.
Det er her EU så sitt snitt å utnytte Smutthullet. Snøkrabbe er en krabbeart som var ny i norske havområdet fra 2012 – 2013 av. I Japan, Sør-Korea og USA regnes snøkrabben som en delikatesse. Norge la ned forbud i 2014 mot fisking av snøkrabbe utenfor Svalbard, men EU delte likevel ut kvoter på snøkrabbe til Litauen, Latvia og Spania. Norge gikk rettens vei og fikk medhold av ESA. EU mente dette lå utenfor Norges jurisdiksjon i smutthullet, men det de «glemte» var at havbunnen tilhører norsk sokkel. Sokkelen kan strekke seg helt ut til 350 mil, altså utenfor den økonomiske sonen.
Ettersom snøkrabben nettopp krabber på havbunnen er den ikke en del av avtalen mellom Norge og EU. Norge har så langt kun gitt tillatelse til å fange snøkrabbe til et begrenset antall norske fartøy. Essensen i konflikten ligger altså mellom Svalbardtraktaten som gir alle land rett til å drive fiske i området og havbunnen som norsk sokkel og territorium. EU mener Svalbardtraktaten gir dem rett til å dele ut kvoter på snøkrabbe. Til tross for at Norge fikk medhold av ESA har EU delt ut nye kvoter for snøkrabbe for 2018. Det kan se ut som saken ender opp i FN og den internasjonale straffedomstolen i Haag.
.jpg?quality=100)
