Snøkrabbesaken – delikatesse til besvær

I EØS-avtalen mellom Norge og EU er handel med fiskeri- og landbruksprodukter regulert i egne avsnitt som det forhandles om hvert år eller annethvert år. Norge har en bilateral fiskeriavtale med EU fra 1980, og samarbeidet ble utvidet ved inngåelsen av EØS i 1992.

Det har hele tida ligget til grunn at Norge ikke er del av EUs felles fiskeripolitikk. Forskjellig politikk på fiskerifeltet har likevel skapt noen problemer i samarbeidet, og mest kjent de siste årene er kanskje saken om snøkrabben.

FNs Havrettskonvensjon fra 1982 regulerer bestemmelser om hav og suverenitet. Kyststater har suverene rettigheter i det som heter den økonomiske sonen. Den økonomiske sonen til en kyststat kan strekke seg til og med 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt ut i fra, med mindre den støter opp mot annen stats jurisdiksjonsområde. Norge har fiskeriavtaler som gjelder fra 12 til 200 nautiske mil med Russland, Færøyene, Grønland, Island og EU. Slike avtaler gjelder også i fiskevernsonen rundt Svalbard.

Det var opprettelsen av disse økonomiske sonene i 1977 som førte til et tettere samarbeid mellom Norge og EU. Hovedinnholdet i avtalen er at Norge og EU skal tillate fiskefartøy fra den annen part å fiske innenfor sitt jurisdiksjonsområde. Kvotene reguleres årlig gjennom forhandlinger mellom partene. Hav utenfor den økonomiske sonen kalles for Smutthullet. Det defineres som åpent hav hvor alle kan fiske, men både russisk og norsk kontinentalsokkel strekker seg inn i Smutthullet.

Det er her EU så sitt snitt å utnytte Smutthullet. Snøkrabbe er en krabbeart som var ny i norske havområdet fra 2012 – 2013 av. I Japan, Sør-Korea og USA regnes snøkrabben som en delikatesse. Norge la ned forbud i 2014 mot fisking av snøkrabbe utenfor Svalbard, men EU delte likevel ut kvoter på snøkrabbe til Litauen, Latvia og Spania. Norge gikk rettens vei og fikk medhold av ESA. EU mente dette lå utenfor Norges jurisdiksjon i smutthullet, men det de «glemte» var at havbunnen tilhører norsk sokkel. Sokkelen kan strekke seg helt ut til 350 mil, altså utenfor den økonomiske sonen.

Ettersom snøkrabben nettopp krabber på havbunnen er den ikke en del av avtalen mellom Norge og EU. Norge har så langt kun gitt tillatelse til å fange snøkrabbe til et begrenset antall norske fartøy. Essensen i konflikten ligger altså mellom Svalbardtraktaten som gir alle land rett til å drive fiske i området og havbunnen som norsk sokkel og territorium. EU mener Svalbardtraktaten gir dem rett til å dele ut kvoter på snøkrabbe. Til tross for at Norge fikk medhold av ESA har EU delt ut nye kvoter for snøkrabbe for 2018. Det kan se ut som saken ender opp i FN og den internasjonale straffedomstolen i Haag.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs finanstilsyn får mer makt

04. mai 2018

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.

Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

26. april 2018

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.

Hva går EUs jernbanepakke IV ut på?

11. april 2018

I løpet av året skal Stortinget ta stilling til om vi skal ta inn EUs fjerde jernbanepakke i Norsk lov. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel.

Hva er kabotasje?

11. april 2018

AUF-leder Mani Hussaini var denne uken ute i media med krav om at Arbeiderpartiet skal si nei til EUs nye kabotasjeregler, for å verne om ordnede kår i transportsektoren. Kabotasje er imidlertid et fremmedord for mange. Her kommer en liten oppsummering av hva kabotasje er, og hva EUs nye kabotasjeregler går ut på.

EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. april 2018

EUs kommisær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, la i mars frem et forslag om å opprette et nytt overnasjonalt EU-byrå: denne gangen for arbeidsmarkedet. Byrået skal i følge planen være opprettet i løpet av 2019, og i full drift fra 2023.

Ungdom Mot EU anbefaler nyhetsbrev

04. april 2018

Ønsker du å holde deg oppdatert på EU- og EØS-relaterte nyheter som for eksempel hva skjer med Jernbanepakke IV? Ungdom Mot EU har samlet noen aktuelle nyhetsbrev du kan melde deg på for å få ferske saker rett i innboksen.

Sagakollenerklæringen

16. mars 2018

Det nye sentralstyret i Ungdom mot EU hadde 2. - 4. mars sin første samling på Sagakollen.

Fredsprosjektet EU ruster opp

10. feb. 2018

Vår leder Syver Zachariassen sin kronikk i Nationen 8. februar 2018

Gjennomslag på Trondheimskonferansen 2018

28. jan. 2018

Flere UMEUere var å se på Trondheimskonferansen denne helgen. Det var stort fokus på EUs energiunion og på EØS fra talerstolen. Ungdom Mot EU var godt synlig med stand og fikk gjennomslag for sitt forslag til Trondheimsresolusjonen!

Landsstyret i Ungdom Mot EU

16. jan. 2018

Helgen 12. - 13. januar møttes Ungdom Mot EUs landsstyre i Oslo. Kasper Vijn Nome har sittet i landsstyre (ofte forkortet LS) i en periode. I dette innlegget skriver han om hvordan det har vært.

Hva er ACER og hvorfor burde du bry deg?

24. nov. 2017

ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er EUs energibyrå og har som mål etablere og regulere et felles europeisk strøm- og gassnett. I løpet av 2018 vil Stortinget ta stilling til om Norge skal overføre suverenitet over egen kraftpolitikk til dette energibyrået.

Vi søker deg som er interessert i landbruk og miljø

02. nov. 2017

Er du interessert i landbruk og miljø? Er du kritisk til EU og EØS-avtalen? Da er det deg vi ser etter!