I 2013 dømte høyesterett at Allmenngjøringen av tariffavtalen for verftsindustrien også måtte medføre at utenlandske arbeidstakere fikk dekket kost, losji og reise.  Høyesterett hadde bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken. I EFTA-domstolen sin uttalelse sto det at å gi utstasjonerte arbeidstakere fra andre land lik rett på kost, losji og reise var et brudd på de fire frihetene. Høyesterett valgte i sin dom likevel å vektlegge hensynet til arbeidstakers rettigheter over hensynet til de fire frihetene i EØS-avtalen. I EØS-avtalen er det en åpning for å gjøre slike avklaringer, men terskelen er høy. Presidenten av EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher uttalte at dommen var en trussel mot EØS-avtalen og kunne skape ulike rettstilstander i EU og EØS.  NHO valgte å varsle EFTAs overvåkningsorgan, ESA, om saken.

ESA har da mulighet til å ta saken til EFTA-domstolen. Hvis EFTA-domstolen, mener at saken er i strid med EØS-avtalen og man ikke klarer å finne en politisk løsning, så kan EFTA si at Norge bryter EØS-avtalen. Da vil en politisk løsning tvinge seg frem.

I verftsindustrien og mange andre deler av arbeidslivet ser vi en eksplosjon av sosial dumping. At Høyesterett derfor vektlegger hensynet til arbeidstakeres rettigheter høyt er bra. Kost, losji og reise er sentrale deler av arbeidsvilkårene og muligheten til å gi utenlandske arbeidstakere dårligere arbeidsvilkår undergraver arbeidslivet slik vi kjenner det i Norge.

Ungdom mot EU mener at Norge skal ha mulighet til å sette arbeidstakeres rettigheter høyere enn EUs fire friheter. Hvis EFTA-domstolen skal tvinge Norge til å tillate dårligere arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere så må det føre til at Regjeringen ser etter andre måter å forholde seg til EU enn EØS-avtalen.

Flere nyheter fra arkivet: