EØS bryter ned de ordnede forholdene i arbeidslivet

EØS-avtalen går i dag inn på områder som den i utgangspunktet aldri var ment å omhandle da den ble signert, for eksempel arbeidslivspolitikk. Gjennom de siste årene har vi tatt inn flere EU-direktiver som griper direkte inn i arbeidslivspolitikken. Trenden er at de ordnede forholdene må vike for å sikre fri konkurranse.

I løpet av de siste årene har vi for alvor begynt å se konsekvensene av dette:

Den 16.12.16 erklærte for eksempel Høyesterett gjennom Holship-dommen at det var forbudt å favorisere organisert arbeidskraft i losse- og lasteoppdrag. På den måten ble vi tvunget til å avskaffe en over 100 år gammel ordning, for å sikre fri konkurranse om oppdragene i havnene. Begrunnelsen var EØS-avtalens krav om fri flyt.

I 2016 klaget ESA (EFTAs overvåkningsorgan) inn kravet om allmengjort tariff i verftnæringen. De mente at kravet om at alle arbeidere, uavhengig av opphavsland, skulle få dekket kost, losji og reise av arbeidsgiver brøt med EØS-avtalens krav om fri flyt. 

Vi har i tillegg sett en massiv oppblomstring av useriøse selskaper, spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen, som leier inn arbeidere på slavelignende kontrakter uten lønn mellom oppdrag fra enda mer useriøse bemanningsbyråer. Gjennom EØS-avtalens frie flyt blir det vanskeligere å få kontroll på at selskaper som opererer i Norge forholder seg til norske lønns og arbeidsvilkår.

Gjennom EUs regler for grensekryssende transport har det blitt vanskeligere å se til at bestemmelser knyttet til blant annet lønn og hviletid blir opprettholdt. Grunnen er EUs kabotasjeregler, som med unionens revidering sier at man kan ta så mange transport-oppdrag man vil i Norge i inntil 5 sammenhengende dager, uten å måtte forholde seg til norske regler.

Nei-siden advarte mot disse konsekvensene når EUs vikarbyrådirektiv, utstasjoneringsdirektiv, håndhevingsdirektiv og tjenestedirektiv sto på dørterskelen. Skal vi få ryddet opp i forholdene i det norske arbeidslivet er vi nødt til å se på EØS-avtalen og alternativene vi har til EUs frie flyt.

reLATERT

Se alle arrangementer

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".

Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

03. sep. 2018

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

EØS-elefanten i rommet

21. aug. 2018

Den siste tiden har vi kunne lese om hvordan kriminelle nettverk har slått seg opp i deler av norsk bygge- og renholdsbransje. Arbeidslivskriminalitet har blitt et så alvorlig samfunnsproblem at regjeringen har vedtatt en egen strategi og lover økt innsats mot bakmenn og nettverk. Ingen ser imidlertid ut til å ville stille spørsmålstegn med den store elefanten i rommet: nemlig EØS-avtalens arbeidslivsbestemmelser om fri flyt.

Økt vetovilje i Ap

21. juli 2018

Mye tyder på at vi i fremtiden kommer til å se et Arbeiderparti som i langt større grad tør å stå opp mot EU.

Ungdom mot EU feiret 1. mai med lokførerne

02. mai 2018

På arbeidernes dag 1. mai gikk Ungdom Mot EU i tog med lokførerne.

Hva er kabotasje?

11. april 2018

AUF-leder Mani Hussaini var denne uken ute i media med krav om at Arbeiderpartiet skal si nei til EUs nye kabotasjeregler, for å verne om ordnede kår i transportsektoren. Kabotasje er imidlertid et fremmedord for mange. Her kommer en liten oppsummering av hva kabotasje er, og hva EUs nye kabotasjeregler går ut på.

EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. april 2018

EUs kommisær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, la i mars frem et forslag om å opprette et nytt overnasjonalt EU-byrå: denne gangen for arbeidsmarkedet. Byrået skal i følge planen være opprettet i løpet av 2019, og i full drift fra 2023.