Espen om EU: Valgår i EU

Hvert femte år skjer det noe magisk i den dovne, belgiske byen Brüssel. Da er det nemlig parlamentsvalg og kommisjonsbytte i EU. I 2019 kolliderer dette med utnevnelsen av en ny president for den europeiske sentralbank også. Alt er duket for et spennende år med kjente og mindre kjente fjes i nye posisjoner, euroskeptiske populister og lav valgdeltagelse.

Espen Thygesen sitter i sentralstyret til Ungdom mot EU. Thygesen har tidligere vært praktikant ved EFTAs Brüsselkontor og Norges WTO-delegasjon i Genève. I spalten "Espen om EU" vil han ta for seg aktuelle saker på EU-agendaen. 

Kammersystem

I Norge er systemet relativt enkelt. Vi stemmer på partier med klare program til Stortinget, som igjen bestemmer regjeringen. I EU er ting annerledes. Der har de et tokammersystem med en trefoldig utøvende makt. Førstekammeret, som kan sammenlignes med det amerikanske senatet, er gjenstand for kontinuerlig utbytting da det til enhver tid reflekterer medlemslandenes regjeringer. Andrekammeret, som kan sammenlignes med representantenes hus, er Det europeiske parlament. Det velges direkte av folket etter regressiv distribusjon med medlemslandene som valgkretser med proporsjonal representasjon internt (selv om det finnes noen unntak). Det vil si at de minste medlemslandene får flest parlamentarikere per person og at de fleste partier er representert fra hvert enkelt land.

Et maktesløst parlament 

Ettersom partiene er nasjonale, er det åpenbart at ingen partier har noe særlig innflytelse hver for seg eller er i nærheten av et flertall. Måten de har løst dette på i EU-parlamentet er at “søsterpartier” fra flere land samarbeider. De viktigste alliansene er EPP (kristendemokrater og konservative, a la norske Høyre), ALDE (liberale og sosialliberale, a la norske Venstre), S&D (sosialister og sosialdemokrater, a la norske AP), Greens and EFA (pro-EU grønne, a la norske MDG), GUE/NGL (stort sett anti-EU grønne og sosialister, a la norske SV og Rødt), ECR (euroskeptisk konservative, a la norske FrP) og EFDD og EFN (to anti-europeiske eller nasjonalistiske koalisjoner a la norske Alliansen og litt mindre drøye euroskeptikere som er skilt grunnet interne stridigheter og behov for distansering). I tillegg finnes flere uavhengige parlamentarikere.

Dagens løsning med konservative, liberale og sosialdemokrater kan sammenlignes litt med situasjonen i Tyskland. Samarbeidet fremstilles så apolitisk og teknokratisk som mulig, med tro på dagens linje med pro-integrasjonsbaserte sentrumsløsninger som eneste fellestrekk. Til tross for sin størrelse og grandiositet er EU-parlamentet en ganske maktesløs institusjon i EU sammenlignet med for eksempel kongressen i USA eller Stortinget. Det har særdeles begrensede muligheter til å innkalle skatter og avgifter eller endre lover. Parlamentarikerne kan ikke engang foreslå endringer i direktiver eller forordninger på egen hånd.

EUs regjering - kommisjonen

I dag regjerer Kommisjonen på et parlamentarisk grunnlag bestående av ALDE, EPP (største gruppering) og S&D, ledet av EPP-medlemmet Jean-Claude Juncker fra Luxembourg. Rent faktisk er det statslederne i medlemslandene som utpeker kommisjonspresidenten med samtykke fra parlamentet, men for å styrke parlamentets legitimitet gikk medlemslandene i 2014 med på at kandidaten til kommisjonspresident (spitzenkandidat) fra den største gruppen skulle bli utpekt som kommisjonspresident. Etter at kommisjonspresidenten er valgt, utpeker medlemslandene sine kommisjonærer i samråd med presidenten. En kommisjonær per medlemsland. Å bli valgt inn som kommisjonær er på mange måter tidenes fylkesmannsstilling for eks-politikere (selv om enkelte går videre i europeisk eller nasjonal politikk).

I 2019 blir det interessant om systemet med spitzenkandidat får leve videre. Frankrikes Le Republic en Marche (President Macrons parti) har sagt at de ikke støtter systemet. Det spekuleres i disse dager hvem som kommer til å sitte igjen med vervet etter 2019, noe som igjen påvirker kabalen. Merkel har nå gått ut og støtter den relativt ukjente konservative, bayerske, kristendemokratiske parlamentarikeren Manfred Weber som spitzenkandidat for EPP. Weber mangler erfaring fra en utøvende posisjon, men har lovet en mer politisk kommisjon i motsetning til det byråkratiske imaget man har i dag og han har indikert at han skal ta opp kampen mot S&D i tillegg til populistene. Den tidligere finsk statsministeren Alexander Stubb (EPP) er ofte også nevnt som en tysk og nordeuropeisk favoritt. Utenfor spitzenkandidatsystemet har danske Margrete Vestager seilt opp som en het potet. Hennes stilling som konkurransekommisjonær har løftet henne i media og som ALDE-politiker fra et lite nordeuropeisk land vil hun ikke utfordre status quo så veldig. I tillegg vil det komme flere mindre sannsynlige kommisjonærpresidentkandidater fra Sør-Europa og populistene.

Et system immun mot forandring 

Etter at presidenten er valgt, skal de øvrige kommisjonærene bli valgt i samarbeid med medlemslandene. Denne prosessen er alltid gjenstand for nøye kalkulert politisk og geografisk hestehandler. Det som gjør 2019 spesielt er at sjefsrollen i sentralbanken også skal fylles. Der Italia, Polen og Tyskland ved forrige korsvei fikk storeslem med både utenrikskommisæren, sentralbanksjefen, rådspresidenten og kommisjonærpresident (Juncker var tyskernes foretrukne kandidat, selv om han teknisk sett er fra Luxembourg), kan vi neste år se opp for at Spania og Frankrike vil kjempe hardt for de høyeste jobbene. Geografisk er det viktig at noen av de viktigste stillingene både har folk fra Sør-Europa, Nord-Europa og Øst-Europa, i tillegg til en god balanse av små og store land. Politisk vil kabalen også kreve en refleksjon av den politiske situasjonen i medlemslandene i EU og det parlamentariske grunnlaget i EU-parlamentet. Dagens parlamentariske flertall vil sannsynligvis fortsette. Etter en lang runde med politisk tautrekking, EU-systemets forte par excellence, kan man forvente at en mengde kjente fjes dukket opp i nye posisjoner. Til tross for lovnader om mer demokrati og forandring kommer ikke så mye til å endre seg, da EU-systemet er nesten immun mot slike ting. Samtidig er vi ikke i spåbransjen. Det eneste vi vet helt sikkert, er at vi kommer til å savne Junckers ablegøyer.

reLATERT

Se alle arrangementer

Årets studietur med Studenter mot EU går til Hellas!

29. aug. 2018

Ungdom mot EUs studentsatsing Studenter mot EU arrangerer årlig studietur til et land i Europa. Tidligere studieturer har gått til Brüssel og London. I høst går turen til Athen og Hellas!

Ungdom mot EUs tillitsvalgtkonferanse!

27. aug. 2018

Ungdom Mot EU inviterer til nasjonal konferanse 22. og 23. september i Oslo. På Tillitsvalgtkonferansen blir det fokus på organisatorisk skolering og opplæring.

EØS-elefanten i rommet

21. aug. 2018

Den siste tiden har vi kunne lese om hvordan kriminelle nettverk har slått seg opp i deler av norsk bygge- og renholdsbransje. Arbeidslivskriminalitet har blitt et så alvorlig samfunnsproblem at regjeringen har vedtatt en egen strategi og lover økt innsats mot bakmenn og nettverk. Ingen ser imidlertid ut til å ville stille spørsmålstegn med den store elefanten i rommet: nemlig EØS-avtalens arbeidslivsbestemmelser om fri flyt.

Ungdom Mot EUs sommerleirturne 2018

17. aug. 2018

I tillegg til å arrangere egen sommerfestival har Ungdom Mot EU reist rundt og vært med på andre organisasjoners sommerkonferanser og sommerleire. Vi har besøkt ti organisasjoner og fått mange nye medlemmer!

Et solidarisk Europa- uten EU

31. juli 2018

Min drøm er et Europa der pengeseddelen må vike for stemmeseddelen. Et Europa der arbeidsfolk får lønn som fortjent. Et Europa der folket, ikke byråkratene og toppolitikerne i Brussel, er de som bestemmer. I dag står EU og EØS i veien for et slikt samfunn

Natur og Ungdom + Ungdom Mot EU = en ekte sommerflørt

09. juli 2018

Nå er det bare dagene til Ungdom mot EUs Sommerfestival går av stabelen. Mellom 13.- 15. juli kommer idylliske Skogstad leirsted i Oppland til å være fylt opp av ungdommer fra hele det vide landet, som samles for å kjøle seg ned med is i solsteiken, drikke alt for mye kaffe sent om kvelden, og selvfølgelig diskutere smått og stort om EU. I den forbindelse har vi gleden av å kunne annonsere at nestleder av Natur og Ungdom, Haldis Tjeldflaat Helle kommer til Sommerfestivalen for å snakke om EU og miljø.

Kampen mot EU er kampen for folkestyre

02. juli 2018

Som sosialist er jeg overbevist om at de beste samfunnene er samfunn med små forskjeller. Der makt og rikdom deles mellom folk i stedet for å havne hos noen få på toppen. Samfunn der vanlige folk har makt. Den europeiske union står i direkte motsetning til dette samfunnet.

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

Sommer mot EU presenterer Audrey`s Dance!

08. juni 2018

Ungdom mot EU arrangerer Sommerfestival 13.-15. juli 2018 på idylliske Skogstad leirsted i Oppland. Vi gleder oss til å tilbringe tre dager full med sommer, sol og selvråderett. I forbindelse har vi gleden av å kunne annonsere at vi får besøk av bandet Audrey`s Dance!

Brexit - Storbritannias utmelding av den Europeiske Union

03. juni 2018

23. juni 2016 stemte et flertall av britiske borgere at Storbritannia burde melde seg ut av den Europeiske Union, populært kalt “Brexit”.

Sommer Mot EU

01. juni 2018

Ungdom mot EU arrangerer Sommerfestival 13.-15. juli 2018 på idylliske Skogstad leirsted i Oppland. Vi gleder oss til sommer, sol og selvråderett! Det blir konsert, workshops, Non-Eurovision Song Contest, og spennende politiske innledninger.

Studietur til Ukraina med LNU

19. mai 2018

Ungdom Mot EU var så heldig å bli representert blant de 11 barne- og ungdomsorganisasjonene som fikk bli med på studietur til Kiev, Ukraina med Landsrådet for Norges barne - og ungdomsorganisasjoner (LNU) i april.