EUs finanstilsyn får mer makt

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.


Over tid er det imidlertid en klar trend hvor EU-organene på sikt får utvidet sitt mandatområde. Ettersom Norge er tilsluttet byråene får dette også følger for vår selvråderett.

Et eksempel på dette kan man lese om i dagens utgave av klassekampen (04.04.18). EUs finanstilsyn som vi underla oss i 2016 vil få mer makt gjennom de kommende månedene. Blant disse utvidelsene er:

-       mandat til å gi bøter til/ sanksjonere norske banker

-       Utarbeide 3-årige tilsynsplaner som nasjonale finanstilsyn må følge

-       Rett til å fatte vedtak ved tvister mellom nasjonale tilsyn

 I tillegg skal det europeiske finanstilsynets representanter i fremtiden utnevnes fra overnasjonalt hold, heller enn at de nasjonale tilsynene stiller med sine representanter.

 Det er bra at Norge nå protesterer mot utvidelsene. Det beste hadde imidlertid vært om Stortinget reserverte seg når vi behandlet spørsmålet om vi skulle underlegge oss EUs finanstilsyn. Siv Jensen burde være ærlig på at det var uklokt å gi EU mandat til å drive finanstilsyn i Norge.

Denne saken burde være en vekker når vi skal behandle lignende saker om overføring av myndighet til EU-byråer i fremtiden.

reLATERT

Se alle arrangementer

Solidaritet på flyktningdagen

19. juni 2020

Hvorfor skal ikke Norge – som ikke er medlem av EU – kunne vise solidaritet med flyktningene og Hellas, uavhengig av EU, spør Kathrine Kleveland og Frankie Rød.

Nederland stemmer ned Mercosur-avtalen

13. juni 2020

Mercosur-avtalen fører til avskoging, lavere krav til landbruk og skaper urettferdige konkurransevilkår

Ungdom mot EU tilslutter seg kystopprøret

22. mai 2020

Kystopprøret handler om liv langs kysten, om demokrati, og om en av Norges viktigste næringer. Ungdom mot EU har derfor tilsluttet seg kystopprøret.

Ja til et sterkere arbeidsliv - nei til EU og EØS!

30. april 2020

Arbeidernes internasjonale kampdag er like viktig for nei-bevegelsen som for fagbevegelsen. Skal vi bekjempe sosial dumping og ha et organisert arbeidsliv, må vi stå utenfor EØS.

Hindrer EUs klimakvoter klimatiltak?

05. des. 2019

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

EU og EØS tilbake i samfunnsfaget!

03. des. 2019

Allerede i dag sliter folk med å gjøre rede for EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Da er svaret å styrke, ikke stryke, kompetansekravet.

Vi må stoppe handelsavtalen med Mercosur

18. okt. 2019

Samtidig som Amazonas brenner har regjeringen nettopp ferdigstilt en ny handelsavtale med Mercosur-landene.

Aksjon mot Jermbanepakke 4

27. feb. 2019

Nei til EU hadde på tirsdag aksjon mot jernbanepakke 4 langs Østfoldbanen.

Uttalelse - Nei til EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. feb. 2019

Ungdom mot EU mener det er viktig å forsvare den norske arbeidslivsmodellen og et organisert arbeidsliv. EØS-avtalen har gang på gang angrepet faglige rettigheter og nå vil EU ta skrittet videre gjennom å innføre et arbeidsmarkedsbyrå, slik det fremkommer i arbeidslivsdirektivet.

Uttalelse - EØS fremmer skatteunndragelse

07. feb. 2019

EØS-avtalen tapper verktøykassen vår i kampen mot aggressiv skatteplanlegging. Det er svært kritisk i en periode hvor omfanget av skatteunndragelse blir stadig større.

Uttalelse - ACER-vedtaket bryter med grunnloven

06. feb. 2019

Suverenitetsoverføringen til ACER skulle blitt behandlet etter Grunnlovens § 115, med krav om ¾ flertall på Stortinget. Det ble den ikke. Ungdom mot EU mener derfor det er helt på sinn plass å ta saken til retten for å teste den juridiske gyldigheten til stortingsvedtaket.

Espen om EU: Angela Merkel

06. nov. 2018

Etter 13 år ved roret går EUs lengstsittende og mektigste statsleder av som partileder for kristendemokratene (CDU) og innleder det siste kapittelet i hennes virke som kansler, et kapittel som kan bli svært kort. I den anledning, kan det være på sin plass å gå gjennom hennes virke, ettermæle og veien videre. For mange var hun et symbol på konsensus, stabilitet og disiplin i en krevende tid. For andre var hun sjefsarkitekten bak eurokrisen, Hellas sin kollaps og ytterligere maktkonsolidering i Brussel.