EUs finanstilsyn får mer makt

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.


Over tid er det imidlertid en klar trend hvor EU-organene på sikt får utvidet sitt mandatområde. Ettersom Norge er tilsluttet byråene får dette også følger for vår selvråderett.

Et eksempel på dette kan man lese om i dagens utgave av klassekampen (04.04.18). EUs finanstilsyn som vi underla oss i 2016 vil få mer makt gjennom de kommende månedene. Blant disse utvidelsene er:

-       mandat til å gi bøter til/ sanksjonere norske banker

-       Utarbeide 3-årige tilsynsplaner som nasjonale finanstilsyn må følge

-       Rett til å fatte vedtak ved tvister mellom nasjonale tilsyn

 I tillegg skal det europeiske finanstilsynets representanter i fremtiden utnevnes fra overnasjonalt hold, heller enn at de nasjonale tilsynene stiller med sine representanter.

 Det er bra at Norge nå protesterer mot utvidelsene. Det beste hadde imidlertid vært om Stortinget reserverte seg når vi behandlet spørsmålet om vi skulle underlegge oss EUs finanstilsyn. Siv Jensen burde være ærlig på at det var uklokt å gi EU mandat til å drive finanstilsyn i Norge.

Denne saken burde være en vekker når vi skal behandle lignende saker om overføring av myndighet til EU-byråer i fremtiden.

reLATERT

Se alle arrangementer

Espen om EU: Angela Merkel

06. nov. 2018

Etter 13 år ved roret går EUs lengstsittende og mektigste statsleder av som partileder for kristendemokratene (CDU) og innleder det siste kapittelet i hennes virke som kansler, et kapittel som kan bli svært kort. I den anledning, kan det være på sin plass å gå gjennom hennes virke, ettermæle og veien videre. For mange var hun et symbol på konsensus, stabilitet og disiplin i en krevende tid. For andre var hun sjefsarkitekten bak eurokrisen, Hellas sin kollaps og ytterligere maktkonsolidering i Brussel.

Makt og EU på agendaen under Globaliseringskonferansen 2018

26. okt. 2018

12. til 14. oktober var representanter fra UMEU på stand under Globaliseringskonferansen ved DOGA og kulturkirken Jakob i Oslo. Det var en fantastisk helg, fullspekket av foredragsholdere, likestillingsforkjempere og professorer fra hele verden. Blant annet den colombianske miljøaktivisten Francia Márques, vinner av Right Livelihood Award og æresdoktor Vandana Shiva, samt representanter fra organisasjoner som kvinnefronten, Ungkurd, Natur og Ungdom, antirasistisk senter, IKFF, Operasjon Dagsverk, Palestinakomiteen med flere.

EUs kutt gjør vondt verre

25. okt. 2018

Den italienske regjeringen har ikke fått godkjent statsbudsjett-forslaget sitt av EU-kommisjonen. Det er ikke første gangen det skjer. Det unike med dagens situasjon er at regjeringen denne gangen ser ut til å ville sette hardt mot hardt, heller enn å føye seg.

Globaliseringskonferansen 2018

04. okt. 2018

Anne Grete Kroken er gjestskribent. Hun er styremedlem i Norges Sosiale Forum som arrangerer Globaliseringskonferansen annet hvert år. Årets konferanse er i Jakob Kirke i Oslo fredag 12. til søndag 14. oktober. Ungdom mot EU er tilstede på konferansen med stand, og vi er medarrangør sammen med Nei til EU på møtet "Hellas - ti år under jernhælen".

Det kan være farlig å arbeide i Norge hvis du kommer fra et EU-land

03. sep. 2018

Dette gjesteinnlegget er fra Heismontørenes fagforening og omhandler saken om Ramundas Gudas fra Litauen som kom til Norge for å arbeide. Den unge Litaueren på 21 år havnet i en stygg arbeidsulykke, og innlegget setter fokus på EØS-avtalens svakere sider når det kommer til arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

EØS-elefanten i rommet

21. aug. 2018

Den siste tiden har vi kunne lese om hvordan kriminelle nettverk har slått seg opp i deler av norsk bygge- og renholdsbransje. Arbeidslivskriminalitet har blitt et så alvorlig samfunnsproblem at regjeringen har vedtatt en egen strategi og lover økt innsats mot bakmenn og nettverk. Ingen ser imidlertid ut til å ville stille spørsmålstegn med den store elefanten i rommet: nemlig EØS-avtalens arbeidslivsbestemmelser om fri flyt.

Et solidarisk Europa- uten EU

31. juli 2018

Min drøm er et Europa der pengeseddelen må vike for stemmeseddelen. Et Europa der arbeidsfolk får lønn som fortjent. Et Europa der folket, ikke byråkratene og toppolitikerne i Brussel, er de som bestemmer. I dag står EU og EØS i veien for et slikt samfunn

Udemokraten

25. juni 2018

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.

Vi håper på et grønt nei til EU

11. juni 2018

Forrige uke møtte vi internasjonal kontakt i Grønn Ungdom, Teodor Bruu, for å diskutere hva GU burde mene om norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen og jernbanepakke IV. Vi mener at det finnes mange gode grunner for at Grønn Ungdom burde tilslutte seg samtlige andre ungdomspartier i Norge (med unntak av Unge Høyre og Unge Venstre) og si nei til norsk EU-medlemskap.

Hva er EFTA?

22. mai 2018

I 1960 signerte syv europeiske land en handelstraktat med mål om å etablere fri handel blant vesteuropeiske land uten overnasjonal styring. Norge, sammen Østerrike, Sveits, Sverige, Danmark og Portugal fulgte Storbritannia i det som var deres alternativ for samhandel og samarbeid mellom kapitalistiske land i Europa under den kalde krigen. Denne traktaten dannet grunnlaget for organisasjonen, hvis akronym den deler, det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA).

Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

26. april 2018

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.