Få Storbritannia tilbake til EFTA

Les vår leders kronikk om Storbritannia, EFTA og Norge som sto i Nationen her.


19. juni startet de formelle artikkel 50-forhandlingene mellom Storbrritannia og EU, utmeldelsen av EU er i gang. Veien videre for britisk handel vil bli spennende og her åpner det seg mange muligheter for Storbritannia, men også Norge!

Norge kan ikke stå passivt å se på at EU og Storbritannia forhandler uten å lage en klar plan for hvordan vi skal sikre våre norske interesser. Det har blitt opprettet kontakt på embetsnivå både i Brüssel og London for å følge prosessen tett. Regjeringa har sagt at vi må vente å se hva slags overgangsavtale EU eventuelt får med Storbritannia, og om mulig bli en del av den. Dette er på ingen måte nok. Norge er ikke medlem i EU og vi har en selvstendig handelspolitikk. Vi må vi ta saken i egne hender.

Jeg mener opplagt at målet må være at Storbritannia trer inn i EFTA. Enten som fullverdig medlem eller assosiert medlem. Det er mange ting som taler for britisk EFTA-medlemskap, men veien dit kan, og bør ta tid. Ut i fra hensynet til at Storbritannia nå skal for første gang på flere tiår utforme sin egen handelspolitikk tror jeg veien til EFTA burde starte med assosiert medlemskap. Da har vi fleksibiliteten som trengs for at alle parter skal bli komfortable med den nye konstellasjonen.

Finland var assosiert medlem i en årrekke hvor man med pragmatisme og kløkt fikk samarbeidet til å gå knirkefritt. De ble gitt en plass ved institusjonene og ved bordet når handelspolitikken ble utformet. Uten stemmerett greide man likevel å ivareta alle parter. Denne modellen er i mine øyne den beste modellen for alle parter. Det handler om at Storbritannia skal bli trygge på å gå inn noe nytt handelssamarbeid uten at det skal skape kontroverser.


EFTA har et omfattende handelsnettverk med land over hele verden. Som assosiert medlem kan Storbritannia tiltre disse handelsavtalene på premissene som allerede ligger der. Hvis Storbritannia vil lage egne handelsavtaler med andre land på egenhånd, og samtidig sikre omfattende handel med EFTA, kan de fint gjøre det innenfor rammene til EFTA. I motsetning til EU som er overnasjonalt er EFTA mellomstatlig, og alle har full suverenitet innenfor handelspolitikken.

EFTA er Storbritannias tredje største eksportmarked og Storbritannia er Norges største eksportmarked. All sunn fornuft tilsier at vi bør gå for denne modellen. Regjeringa har gått fra være negative til å si at de vil “ha en åpen holdning” om dette skulle bli en problemstilling. Her burde vært tydelige på at det vil være den beste løsninga. Det har blitt nevnt fra regjeringshold at vi har forskjellige interesser innenfor landbruk. Det er helt riktig, men landbruk er holdt utenfor. EFTA regulerer handel med industrivarer og tjenester, ikke landbruk. Samtidig er det ganske komisk å høre at de samme kreftene som vil inn i EU, hvor landbruket vil lide en sakte død på EUs alter, vil bruke landbruksinteresser som argument mot britisk EFTA-medlemskap.

Når britisk EFTA-medlemskap vil vise seg å bli en suksess, er dettte EUs og ja-kreftenes store mareritt. Da har man  funnet oppskrifta hvordan man forlater EU og sikrer handel med flere land i Europa, og ikke minst handel med resten av verden. La oss vise at det går å utvide frihandelsforbundet EFTA, hvor alle opptrer som likemenn og samarbeider på like premisser.

reLATERT

Se alle arrangementer

UMEU fordømmer EUs Vest-Sahara-politikk

17. des. 2019

I 2012 ble Nobels Fredspris gitt til EU for å «fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.» I Vest-Sahara spiller EU den diametralt motsatte rollen. Der undergraver unionen FNs fredsprosess og saharawienes grunnleggende rettigheter.

Hindrer EUs klimakvoter klimatiltak?

05. des. 2019

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

Årets julekalender

04. des. 2019

Noen pakker skulle gjerne hatt byttelapp. Frem mot jul deler vi 24 pakker, direktiver og forordninger fra EU vi gjerne skulle returnert.

EU og EØS tilbake i samfunnsfaget!

03. des. 2019

Allerede i dag sliter folk med å gjøre rede for EØS-avtalen og Norges forhold til EU. Da er svaret å styrke, ikke stryke, kompetansekravet.

25 år siden folket sa nei til EU

03. des. 2019

I disse dager feirer vi 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap. Er det ikke snart på tide at vi får si vår mening om EØS-avtalen også?

Vi må stoppe handelsavtalen med Mercosur

18. okt. 2019

Samtidig som Amazonas brenner har regjeringen nettopp ferdigstilt en ny handelsavtale med Mercosur-landene.

Ungdom mot EU på årsmøte i Norges Bygdeungdomslag

16. juli 2019

Norges Bygdeungdomslags arrangerer årsmøte og landstevne i Hof i Vestfold denne uken. Ole Dale Kvadsheim og Reidun Heggen hadde stand under årsmøtet, og fikk vervet 5 nye medlemmer til Ungdom mot EU. Norges Bygdeungdomslag har vedtatt politisk plattform, der de slår fast at de fortsatt er motstandere av den Europeiske Unionen. Vi ønsker Inger Johanne Brandsrud lykke til som ny leder. I saken under kan du lese hilsningstalen fra Ungdom mot EU.

Aksjon mot Jermbanepakke 4

27. feb. 2019

Nei til EU hadde på tirsdag aksjon mot jernbanepakke 4 langs Østfoldbanen.

Uttalelse - EU og høyrepopulister spiller hverandre sterke

13. feb. 2019

De siste årene har vi sett økt oppslutning til høyrepopulistiske og høyreekstreme partier i Europa. Disse bevegelsene fronter en retorikk basert på fremmedfrykt og etnonasjonalisme. Ungdom mot EU ser med bekymring på denne utviklingen. Vår EU-motstand er bygget på kunnskap – folkestyre, miljø og solidaritet kommer i første rekke.

Uttalelse - Nei til EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. feb. 2019

Ungdom mot EU mener det er viktig å forsvare den norske arbeidslivsmodellen og et organisert arbeidsliv. EØS-avtalen har gang på gang angrepet faglige rettigheter og nå vil EU ta skrittet videre gjennom å innføre et arbeidsmarkedsbyrå, slik det fremkommer i arbeidslivsdirektivet.

Uttalelse - EØS fremmer skatteunndragelse

07. feb. 2019

EØS-avtalen tapper verktøykassen vår i kampen mot aggressiv skatteplanlegging. Det er svært kritisk i en periode hvor omfanget av skatteunndragelse blir stadig større.

Uttalelse - ACER-vedtaket bryter med grunnloven

06. feb. 2019

Suverenitetsoverføringen til ACER skulle blitt behandlet etter Grunnlovens § 115, med krav om ¾ flertall på Stortinget. Det ble den ikke. Ungdom mot EU mener derfor det er helt på sinn plass å ta saken til retten for å teste den juridiske gyldigheten til stortingsvedtaket.