Som sosialist er jeg overbevist om at de beste samfunnene er samfunn med små forskjeller. Der makt og rikdom deles mellom folk i stedet for å havne hos noen få på toppen. Samfunn der vanlige folk har makt. Den europeiske union står i direkte motsetning til dette samfunnet.
En union for storkapitalen
EU er bygd på markedsliberalismens prinsipp om fri flyt av kapital, varer og tjenester. Disse prinsippene er traktatfestet i unionen og kan ikke endres med mindre alle medlemslandene er enige samtidig. EU ønsker å bygge sin økonomiske makt på å tilgjengeliggjøre billig arbeidskraft, privatisere naturressurser og privatisere velferdstjenester. Når EU er bygd på disse prinsippene om europeisk integrasjon for å tjene de økonomiske interesser, kan vi aldri støtte opp om det.
Det er viktigere enn noen gang at SU og UMEU er tydelige på at EU er et prosjekt som bryter fundamentalt med de tingene vi synes er best med Norge. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Et samfunn der det er kort vei til makten og et samfunn der vi eier naturressursene i fellesskap.
Det siste har blitt utfordret av EUs energibyrå ACER. EU ønsker et integrert energimarked og bygger overnasjonale institusjoner for å regulere dette og bygge opp om den «frie konkurransen». Vi er en nasjon med lave kraftpriser, kalde vintre og mye kraftkrevende industri som vil tape på EU sitt marked. Vi er bedre tjent med å kunne styre over våre egne fossefall og bruke vår rene energi til å skape verdens mest miljøvennlige aluminium eller drive verdens grønneste bilpark.
Fredsprosjektet som rakner
EU har blitt hyllet som et fredsprosjekt. Samtidig viser det seg at EU er handlingslammet i møte med fremveksten av autoritære regimer i Polen og Ungarn. Den polske regjeringen har gjennom en rekke domstolsreformer arbeidet med å viske ut skillet mellom en uavhengig domstol og landets politiske maktutøvere. Endringene fører til at regjeringen får politisk makt over domstolene og bryter grunnleggende med maktfordelingsprinsippet. EU har svart med den omtalte «atombomben», artikkel 7 i EU-traktaten.
Etter utallige runder med kritikk og trusler mot Polen har EU nå prøvd å aktivere artikkel 7 i EU-traktaten for første gang i unionens historie. Artikkel 7 er prosedyren som kan brukes mot land som bryter med fundamentale EU verdier. Fundamentale verdier omtales i artikkel 2 som frihet, demokrati og rettssikkerhet. Ettersom artikkel 7 kan medføre at et medlemsland mister stemmeretten i EU sine organer har prosedyren fått tilnavnet «atombomben».
For at «bomben» skal føre til konkrete straffetiltak må det være enstemmighet i EU. Her kommer problemet for unionen ettersom Ungarn vil blokkere et slikt vedtak. Noe som ikke er overraskende ettersom Ungarn selv er under trussel for å få «atombomben» brukt mot seg som en konsekvens av at landet har beveget seg i stadig mer totalitær retning. På den måten kan Polen og Ungarn verne hverandre.
Den virkelige «atombomben» vil være å vedta økonomiske sanksjoner. Polen er et land som mottar store overføringer fra EU. Før det blir snakk om å fjerne dem er det lite som tyder på at Polen vil rette seg etter EU sin kritikk. Men økonomiske sanksjoner bryter med EU sin respekt for storkapitalen.
Det er sterk symbolikk i å slippe «atombomben», men sprengkraften kan forlate bomben like fort som den ble avfyrt. Når det kommer til stykket så må EU vise at de er villig til å sette økonomiske sanksjoner bak kritikken av Polen dersom de virkelig mener at EUs grunnverdier nå står på spill.
Vi skal aldri slutte å kjempe
Vi i Sosialistisk Ungdom er glad for den kampen dere kjemper mot EU og EØS-avtalen. At dere tar kampen mot jernbanepakke 4, at dere kjemper mot Acer og at dere kjemper for folkestyre er utrolig viktig. Det er sterke økonomiske interesser vi kjemper mot. Men vi har vunnet kampen to ganger og vi skal vinne den igjen.
Vi kjemper sammen med dere og jeg gleder meg til et godt samarbeid.