Udemokraten

I Klassekampen 18. juni skriver Michael Tetzschner at folkeavstemninger er helt uegnet for å fatte beslutninger som burde vært basert på utredning, utprøving og nyansering av argument.

Stortingsvalget i 2017 er det første valget noensinne hvor vi endte opp med et flertall mot EU-medlemskap på Stortinget. Før dette har det, i hver eneste stortingssammensetning, vært et flertall for å bli medlem, på tross av over tolv år med sammenhengende nei-flertall i befolkningen. Folkeavstemninger er flertallets vern mot overstyring fra politikere som Solberg og Tetzschner.

Tetzschner tar opp folkeavstemningers manglende evne til å søke kompromisser. Men i spørsmål som «skal Norge inn i EU» vil man til syvende og sist måtte ende opp med enten et ja eller et nei. Dette kjennetegner de aller fleste folkeavstemninger, enten det er snakk om unionsoppløsning, monarki versus republikk eller brennevinsforbud. Videre kompromisser i slike saker må fattes med flertallets ja eller nei liggende til grunn. Hvorvidt britene skal ha en «hard» eller «soft» brexit er det de folkevalgte som skal avgjøre sammen med EU; at det blir en brexit er derimot bestemt av befolkningen.

Tetzschner er bekymret for at stemningsbølger eller forenklede slagord skal forkludre de politiske vedtakene dersom folket blir rådført gjennom en folkeavstemning. Dette i motsetning til parlamentsvalg hvor objektive og saklige argumenter, som et Snapchat-filter designet av «Team Erna» eller diverse intetsigende partislagord, ligger til grunn. Faktum er at man forenkler budskapet sitt når man vil nå ut til befolkningen på en måte som fremmer politisk deltakelse.

Det betyr ikke at alle politikere er kyniske demagoger, eller at folk er dumme; det betyr bare at vi har et politisk system, enten det er snakk om parlamentariske valg eller folkeavstemninger, som bygger på at folket vet best.

Folkestyret er verdt å holde fast på – selv om det betyr at Høyres ønske om å få Norge inn i EU neppe kommer til å få gjennomslag.