Udemokraten

En folkeavstemning innebærer å gi befolkningen i et land en hånd på rattet i saker som er av stor betydning for landet. At Høyre, etter å ha tapt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, mener at folkeavstemninger er et uegnet verktøy vitner om liten respekt for folkestyret.

I Klassekampen 18. juni skriver Michael Tetzschner at folkeavstemninger er helt uegnet for å fatte beslutninger som burde vært basert på utredning, utprøving og nyansering av argument.

Stortingsvalget i 2017 er det første valget noensinne hvor vi endte opp med et flertall mot EU-medlemskap på Stortinget. Før dette har det, i hver eneste stortingssammensetning, vært et flertall for å bli medlem, på tross av over tolv år med sammenhengende nei-flertall i befolkningen. Folkeavstemninger er flertallets vern mot overstyring fra politikere som Solberg og Tetzschner.

Tetzschner tar opp folkeavstemningers manglende evne til å søke kompromisser. Men i spørsmål som «skal Norge inn i EU» vil man til syvende og sist måtte ende opp med enten et ja eller et nei. Dette kjennetegner de aller fleste folkeavstemninger, enten det er snakk om unionsoppløsning, monarki versus republikk eller brennevinsforbud. Videre kompromisser i slike saker må fattes med flertallets ja eller nei liggende til grunn. Hvorvidt britene skal ha en «hard» eller «soft» brexit er det de folkevalgte som skal avgjøre sammen med EU; at det blir en brexit er derimot bestemt av befolkningen.

Tetzschner er bekymret for at stemningsbølger eller forenklede slagord skal forkludre de politiske vedtakene dersom folket blir rådført gjennom en folkeavstemning. Dette i motsetning til parlamentsvalg hvor objektive og saklige argumenter, som et Snapchat-filter designet av «Team Erna» eller diverse intetsigende partislagord, ligger til grunn. Faktum er at man forenkler budskapet sitt når man vil nå ut til befolkningen på en måte som fremmer politisk deltakelse.

Det betyr ikke at alle politikere er kyniske demagoger, eller at folk er dumme; det betyr bare at vi har et politisk system, enten det er snakk om parlamentariske valg eller folkeavstemninger, som bygger på at folket vet best.

Folkestyret er verdt å holde fast på – selv om det betyr at Høyres ønske om å få Norge inn i EU neppe kommer til å få gjennomslag.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen mot EU er kampen for folkestyre

02. juli 2018

Som sosialist er jeg overbevist om at de beste samfunnene er samfunn med små forskjeller. Der makt og rikdom deles mellom folk i stedet for å havne hos noen få på toppen. Samfunn der vanlige folk har makt. Den europeiske union står i direkte motsetning til dette samfunnet.

EU somlar med palmeolje - nå må Norge gå foran

15. juni 2018

Gaute Eiterjord er leder i Natur og Ungdom og skriver som gjesteskribent om EU parlamentets vedtak natt til 14. juni vedrørende utfasing av bruk av palmeolje.

Vi håper på et grønt nei til EU

11. juni 2018

Forrige uke møtte vi internasjonal kontakt i Grønn Ungdom, Teodor Bruu, for å diskutere hva GU burde mene om norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen og jernbanepakke IV. Vi mener at det finnes mange gode grunner for at Grønn Ungdom burde tilslutte seg samtlige andre ungdomspartier i Norge (med unntak av Unge Høyre og Unge Venstre) og si nei til norsk EU-medlemskap.

Brexit - Storbritannias utmelding av den Europeiske Union

03. juni 2018

23. juni 2016 stemte et flertall av britiske borgere at Storbritannia burde melde seg ut av den Europeiske Union, populært kalt “Brexit”.

EUs finanstilsyn får mer makt

04. mai 2018

Gjennom de siste årene har Norge ved flere anledninger overført myndighet over flere politiske områder til diverse EU-byråer, deriblant finanstilsynet og ACER. Hver gang nei-siden har tatt kampen mot denne typen suverenitetsavståelser har vi blitt møtt med påstander som ”dette er jo helt ukontroversielt” eller ”byrået sitt mandatområde er lite inngripende”.

Liberalisering i 4 omganger - konsekvensene av EUs jernbanepakker

26. april 2018

Den 24. Desember 2017 ble EUs fjerde jernbanepakke gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 kommer direktivene og forordningene i pakken til Norge. Jernbanepakke IV er et ledd i en lengre trend av tog-privatiseringer fra EU. Her er en liten oversikt over innholdet i de tidligere 3 jernbanepakkene.

Snøkrabbesaken – delikatesse til besvær

19. april 2018

I EØS-avtalen mellom Norge og EU er handel med fiskeri- og landbruksprodukter regulert i egne avsnitt som det forhandles om hvert år eller annethvert år. Norge har en bilateral fiskeriavtale med EU fra 1980, og samarbeidet ble utvidet ved inngåelsen av EØS i 1992.

Hva går EUs jernbanepakke IV ut på?

11. april 2018

I løpet av året skal Stortinget ta stilling til om vi skal ta inn EUs fjerde jernbanepakke i Norsk lov. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel.

Hva er kabotasje?

11. april 2018

AUF-leder Mani Hussaini var denne uken ute i media med krav om at Arbeiderpartiet skal si nei til EUs nye kabotasjeregler, for å verne om ordnede kår i transportsektoren. Kabotasje er imidlertid et fremmedord for mange. Her kommer en liten oppsummering av hva kabotasje er, og hva EUs nye kabotasjeregler går ut på.

EUs arbeidsmarkedsbyrå

08. april 2018

EUs kommisær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, la i mars frem et forslag om å opprette et nytt overnasjonalt EU-byrå: denne gangen for arbeidsmarkedet. Byrået skal i følge planen være opprettet i løpet av 2019, og i full drift fra 2023.

Ungdom Mot EU anbefaler nyhetsbrev

04. april 2018

Ønsker du å holde deg oppdatert på EU- og EØS-relaterte nyheter som for eksempel hva skjer med Jernbanepakke IV? Ungdom Mot EU har samlet noen aktuelle nyhetsbrev du kan melde deg på for å få ferske saker rett i innboksen.

Ungdom Mot EUs påskequiz

28. mars 2018

Påsken er høytid for quiz. Med Ungdom Mot EUs påskequiz har du sjansen til å utfordre familie og venner med dine EU-kunnskaper.