Brexit - Storbritannias utmelding av den Europeiske Union

Britisk posisjon

Britiske styresmakter og den britiske befolkning har aldri delt kontinentets syn på europeisk samarbeid og integrasjon. For britene, som med skandinavere, har det dreid seg om handel. Derfor startet britene originalt med å opprette EFTA som en alternativ visjon. Selv da de ble fullverdige medlemmer i EEC, fortsatte den skepsisen. De ble  aldri medlem av Schengen, eurosamarbeidet, justispillaren, eller EUs Charter om grunnleggende rettigheter. Så da britene stemte for å forlate EU var det et sjokk, men samtidig et naturlig utfall.

Denne visjonen om handel mellom suverene land, og ikke unionsbygging, ble understreket da statsminister i Storbritannia Theresa May la frem sine mål for det hun kaller “a Bespoke Deal” (skreddersydd avtale). Den skulle være mer ambisiøs enn noen handelsavtale, men britene skulle ut av EUs tollunion, det indre marked og jurisdiksjonen til EU-domstolen. Samtidig ønsket de blant annet fortsatt samarbeid om sikkerhet, romfart, lufttrafikk, nulltoll, fri ferdsel på øya Irland og frihandel på tjenester. Det hele skulle gå sømløst for seg.

EU på sin side har hatt andre hensyn. For dem har det handlet om å bevare det indre markedet, samt bevare fri ferdsel på øya Irland, få penger til å fullfinansiere 5-årsbudsjettet sitt og sikre EU-borgeres rettigheter i Storbritannia. Med unntak av en veldig viktig teknikalitet angående Irland som kan velte hele prosessen, ble det enighet om EUs tre punkter, også kalt “the Withdrawal Agreement” (utmeldingsavtalen).

Forhandlinger så langt

Siden May annonserte sine mål for forhandlingene, har det blitt kaos i Storbritannia. Der hun nøt stor tillit i forbindelse med brexit som fikk henne til å kalle inn nyvalg, gikk hennes parti, Toryene (de konservative), på en real smell i valgkampen da fokus ble flyttet innenriks. Resultatet ble et lite flertall i Underhuset som er avhengig av nordirske unionister, som igjen aldri vil la May inngå et kompromiss med Storbritannia som vil innebære at ikke Nord-Irland er et fullverdig land i Det forente kongeriket. Spørsmålet om brexit går på tvers av partipolitikk. Både opposisjonen Labours og Toryenes Underhusgrupper er delt på spørsmålet. Overhuset er tydelig for å bli i EU, eller i alle fall det indre marked og tollunionen, mens regjeringen er delt mellom dem som ønsker en “myk brexit” (så nærme EU-medlemskap som mulig) og dem som ønsker Bespoke Deal eller “hard brexit” (WTO-vilkår).

Der veldig mange briter kunne sett for seg Theresa Mays Bespoke Deal, er problemet det at EU ikke kan godta noe slikt. EU bygges jo ikke på transaksjonelle forhandlinger der man velger det man ønsker seg, men at man skal lage et indre marked, der man skal fjerne nasjoners mulighet til å påvirke økonomisk politikk i eget land.

Hva blir utfallet?

WTO: Der EU og Storbritannia faller tilbake på standard “bestelandsvilkår” som mellom Norge og USA.

Canada: Der EU og Storbritannia inngår en frihandelsavtale a la den mellom EU og Canada, eller CETA.

Bespoke Deal: Der EU og Storbritannia inngår en dyp frihandelsavtale slik Theresa May har forespeilet.

EØS: Der Storbritannia går inn i EFTA og EØS sammen med Norge, Island og Liechtenstein

EØS + tollunion: Der Storbritannia går inn i EFTA og EØS sammen med Norge, Island og Liechtenstein, men også forblir i EUs felles tollunion

Kontinuerlig medlemskap: Der Storbritannia ber om kontinuerlig utsettelse fra å gå ut av EUs indre marked og tollunion.

Fullverdig medlemskap: Der Storbritannia angrer seg og stanser utmeldelsesprosessen eller melder seg inn igjen etter en periode med kontinuerlig medlemskap.

Les mer

Hva er EFTA?

Få Storbritannia tilbake til EFTA.